Wednesday, 2 March 2011
Monday, 31 January 2011
Documentary on Microcredit being shown by Danmarks Radio 31. January at 22:00
In my opinion it is always good with open debate about microcredit as long as the correct information is presentet. The facts below are therefore presented in relation to a documentary that will be shown in DR1 tonight at 22:00. I assume that the film offered for broadcast in Denmark is an English-language version of a film originally shown on NRK Norway on November 30, 2010. The filmmaker, Tom Heinemann, has publicly written that he was making an English-language version that would be aired in Denmark and Sweden. I am here explaining three serious respects in which the film contains false and defamatory accusations against Grameen Bank and Professor Muhammad Yunus – accusations that need to be kept in mind in relation to this film unless these false accusations have been removed already:
NORAD Aid
One principal charge made in the film relates to financial dealings between Grameen Bank and the Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD), a directorate under the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. The charge concerns matters that arose more than a decade ago, that were promptly addressed by Grameen Bank, the relevant Norwegian authorities and the government of Bangladesh, and that were fully and finally resolved at the time. By selective use of a few documents from that time, the film suggests that very significant sums of aid money were diverted by Grameen Bank, in violation of the conditions on which they were provided, and used for improper commercial enrichment.
I assume that you are aware that, as a consequence of the film’s airing on November 30, 2010, Norway’s Minister of International Development commissioned an urgent and comprehensive review of all NORAD’s support for Grameen Bank. This report, published on December 7, examined the relevant earlier exchanges, and concluded that the issues raised at the time by the Norwegian Embassy in Dhaka had been satisfactorily explained and resolved. See the full report here: http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/press/news/2010/report_grameen.html?id=627366
Interest Rates
Another central charge made in the film is that Grameen Bank charges excessive interest rates. Specifically, the film in its Norwegian version accuses Grameen Bank of charging its borrowers annual interest rates of between 30% to 200%. This was and is factually incorrect. As an expert on microfinance, Alex Counts was interviewed by Mr. Heinemann on film about this issue, as was David Roodman, Senior Fellow of the Center for Global Development. Both specifically told Mr. Heinemann that his figures were wrong, but he ignored the corrections at that time. Hopefully this is corrected in this version of the film. Film interviews with Alex Counts and David Roodman show how their statements to Mr. Heinemann were willfully misrepresented in the film – for more information, see http://www.youtube.com/microfinanceresponse
In response to the unfounded assertions about interest rates in the film, Grameen Bank invited an independent expert, Chuck Waterfield of MicroFinance Transparency, to examine their rates, providing full access for that purpose. The MicroFinance Transparency report, dated January 4, 2011, is available at: http://www.mftransparency.org/pages/category/resources/pricing-certifications/. It shows, in particular, that the highest effective interest rate charged for Grameen Bank’s “basic loan” (the most expensive) is 22.84%. Other loans for higher education and housing attract substantially lower interest rates, and all loan products score an unprecedented 100% on the Transparency Index.
The Jobra Interview
The film seeks to portray Grameen Bank and Professor Yunus in a damaging light by way of interviews with individuals in Bangladesh, claiming that Professor Yunus made promises to them that were not kept, or that they have suffered in other ways at the hands of Grameen Bank due to high interest rates. The alleged suffering due to high interest rates is, as stated above, false. The film presents no real evidence to substantiate the other claims, and Professor Yunus refutes any claims made concerning him. Grameen Bank also denies such claims.
This element of the film is based on filmed interviews with individuals in Bangladesh, who are identified in the film and accompanied by commentary purporting to explain and clarify what it being said in Bangla by the interviewees. From our enquiries to date, it is evident that at least some of these interviews are not as represented in the film. For example, Mr. Heinemann claims to have interviewed the daughter of Professor Yunus’s original borrower, and, in the voiceover, claims that the original borrower died in deep poverty. After Mr. Heinemann’s film was aired on NRK Norway, an independent filmmaker, Ms. Gayle Ferraro, travelled to the place of the interview and found the person he interviewed. As can be seen from her film http://www.youtube.com/user/microfinanceresponse#p/a/u/0/1JGBQnrC-cw it turns out that the person Mr. Heinemann interviewed was not in fact who he claimed. In addition, Ms. Ferraro found that the woman who was the actual borrower described in Mr. Heinemann’s film was alive and well, and confirmed the true story of how she had been helped by Professor Yunus. Ms. Ferraro’s film shows that this part of Mr. Heinemann’s film is false.
It is surely not Grameen Bank’s or Professor Yunus’s intention to stifle debate on microfinance – indeed, the Bank, Prof. Yunus and Grameen Foundation all welcome healthy, balanced debate on the issues – but deliberate and repeated false and defamatory statements and unfounded attacks with intent to inflict harm and damage do not further that debate: they distort it. They feed sensationalism and confusion, and they damage the progress that they and all responsible microfinance institutions have made in helping millions of the world’s poorest citizens lift themselves from poverty. Some of the wider ramifications of this discussion are not for this letter, but are expressed in a recent article by Professor Yunus in the New York Times, which can be found at http://www.nytimes.com/2011/01/15/opinion/15yunus.html?_r=1&scp=1&sq=yunus&st=cse
You may not be aware that Grameen Bank is 95% owned by more than 8 million borrowers and members of the Grameen Bank in Bangladesh. About 4% is owned by the Government of Bangladesh. The borrowers and members of the Grameen bank are 97% women, who come from the poorest sectors of Bangladesh. To these people, Grameen Bank is a vital resource that enables them to improve the lives of themselves and their families. Attacks upon Grameen Bank directly harm the interests of these people.
NORAD Aid
One principal charge made in the film relates to financial dealings between Grameen Bank and the Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD), a directorate under the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. The charge concerns matters that arose more than a decade ago, that were promptly addressed by Grameen Bank, the relevant Norwegian authorities and the government of Bangladesh, and that were fully and finally resolved at the time. By selective use of a few documents from that time, the film suggests that very significant sums of aid money were diverted by Grameen Bank, in violation of the conditions on which they were provided, and used for improper commercial enrichment.
I assume that you are aware that, as a consequence of the film’s airing on November 30, 2010, Norway’s Minister of International Development commissioned an urgent and comprehensive review of all NORAD’s support for Grameen Bank. This report, published on December 7, examined the relevant earlier exchanges, and concluded that the issues raised at the time by the Norwegian Embassy in Dhaka had been satisfactorily explained and resolved. See the full report here: http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/press/news/2010/report_grameen.html?id=627366
Interest Rates
Another central charge made in the film is that Grameen Bank charges excessive interest rates. Specifically, the film in its Norwegian version accuses Grameen Bank of charging its borrowers annual interest rates of between 30% to 200%. This was and is factually incorrect. As an expert on microfinance, Alex Counts was interviewed by Mr. Heinemann on film about this issue, as was David Roodman, Senior Fellow of the Center for Global Development. Both specifically told Mr. Heinemann that his figures were wrong, but he ignored the corrections at that time. Hopefully this is corrected in this version of the film. Film interviews with Alex Counts and David Roodman show how their statements to Mr. Heinemann were willfully misrepresented in the film – for more information, see http://www.youtube.com/microfinanceresponse
In response to the unfounded assertions about interest rates in the film, Grameen Bank invited an independent expert, Chuck Waterfield of MicroFinance Transparency, to examine their rates, providing full access for that purpose. The MicroFinance Transparency report, dated January 4, 2011, is available at: http://www.mftransparency.org/pages/category/resources/pricing-certifications/. It shows, in particular, that the highest effective interest rate charged for Grameen Bank’s “basic loan” (the most expensive) is 22.84%. Other loans for higher education and housing attract substantially lower interest rates, and all loan products score an unprecedented 100% on the Transparency Index.
The Jobra Interview
The film seeks to portray Grameen Bank and Professor Yunus in a damaging light by way of interviews with individuals in Bangladesh, claiming that Professor Yunus made promises to them that were not kept, or that they have suffered in other ways at the hands of Grameen Bank due to high interest rates. The alleged suffering due to high interest rates is, as stated above, false. The film presents no real evidence to substantiate the other claims, and Professor Yunus refutes any claims made concerning him. Grameen Bank also denies such claims.
This element of the film is based on filmed interviews with individuals in Bangladesh, who are identified in the film and accompanied by commentary purporting to explain and clarify what it being said in Bangla by the interviewees. From our enquiries to date, it is evident that at least some of these interviews are not as represented in the film. For example, Mr. Heinemann claims to have interviewed the daughter of Professor Yunus’s original borrower, and, in the voiceover, claims that the original borrower died in deep poverty. After Mr. Heinemann’s film was aired on NRK Norway, an independent filmmaker, Ms. Gayle Ferraro, travelled to the place of the interview and found the person he interviewed. As can be seen from her film http://www.youtube.com/user/microfinanceresponse#p/a/u/0/1JGBQnrC-cw it turns out that the person Mr. Heinemann interviewed was not in fact who he claimed. In addition, Ms. Ferraro found that the woman who was the actual borrower described in Mr. Heinemann’s film was alive and well, and confirmed the true story of how she had been helped by Professor Yunus. Ms. Ferraro’s film shows that this part of Mr. Heinemann’s film is false.
It is surely not Grameen Bank’s or Professor Yunus’s intention to stifle debate on microfinance – indeed, the Bank, Prof. Yunus and Grameen Foundation all welcome healthy, balanced debate on the issues – but deliberate and repeated false and defamatory statements and unfounded attacks with intent to inflict harm and damage do not further that debate: they distort it. They feed sensationalism and confusion, and they damage the progress that they and all responsible microfinance institutions have made in helping millions of the world’s poorest citizens lift themselves from poverty. Some of the wider ramifications of this discussion are not for this letter, but are expressed in a recent article by Professor Yunus in the New York Times, which can be found at http://www.nytimes.com/2011/01/15/opinion/15yunus.html?_r=1&scp=1&sq=yunus&st=cse
You may not be aware that Grameen Bank is 95% owned by more than 8 million borrowers and members of the Grameen Bank in Bangladesh. About 4% is owned by the Government of Bangladesh. The borrowers and members of the Grameen bank are 97% women, who come from the poorest sectors of Bangladesh. To these people, Grameen Bank is a vital resource that enables them to improve the lives of themselves and their families. Attacks upon Grameen Bank directly harm the interests of these people.
Sunday, 19 December 2010
Friday, 3 December 2010
Fakta om hva som skjedde med Grameen og Yunus
Som en nær venn av Yunus gjennom 16 år har jeg god kjennskap til hvordan Yunus og Grameen opererer. Bildet som ble gitt i Brennpunkt dokumentaren «Fanget i mikrogjeld» gir et veldig ensidig bilde. Det Grameen Bank gjorde i 1998 var helt legitim om man ser på dokumentasjon fra Norad den 7/12 2010 og en forklaring fra Yunus senteret.
Pengene ble overført til Grameen Kalyan som så lånte dem direkte tilbake til Grameen Bank hvor midlene ble brukt til de formål de var ment for fra starten. Imidlertid førte transaksjonen til en viktig effekt: Grameen Bank betalt e 2% renter for pengene, og disse renteinntektene gjorde det mulig å bl.a. bygge en rekke helsesentre rundt i Bangladesh for bankens medlemmer. Denne virksomheten ble faktisk selværende etter en tid. Du kan lese mer om det i denne artikkelen fra frittstående forskere:
http://www.microcapital.org/microcapital-story-grameen-kalyan-offers-health-microinsurance-for-usd-173-per-year-and-partners-with-pfizer-inc-ge-healthcare-and-mayo-clinic-is-it-economically-viable/ Pengene ble altså brukt i tråd med forutsetningene fra NORAD, og det er IKKE snakk om at Yunus har tatt penger til andre formål enn avtalt, og han har ikke brutt noen form for revisjons regler heller. Dokumentaren gir et helt skjevt bilde av det som skjedde.
Effektiv rente i Grameen er maks 22% ikke 30% som det blir sagt i dokumentaren. Se mer om deres renter her: http://www.grameen.com/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=175
Oppsummering om renter fra Grameens hjemmeside:
Low Interest Rates
Government of Bangladesh has fixed interest rate for government-run microcredit programmes at 11 per cent at flat rate. It amounts to about 22 per cent at declining basis. Grameen Bank's interest rate is lower than government rate.
There are four interest rates for loans from Grameen Bank : 20% for income generating loans, 8% for housing loans, 5% for student loans, and 0% (interest-free) loans for Struggling Members (beggars). All interests are simple interest, calculated on declining balance method. This means, if a borrower takes an income-generating loan of say, Tk 1,000, and pays back the entire amount within a year in weekly instalments, she'll pay a total amount of Tk 1,100, i.e. Tk 1,000 as principal, plus Tk 100 as interest for the year, equivalent to 10% flat rate.
Jeg har selv sett en rekke eksempler på bedring for folk i Bangladesh og andre steder etter at de har brukt mikrolån til å starte EGEN NÆRINGSVIRKSOMHET som bringer nye inntekter til personen. Poenget er at mikrofinans som brukes ukritisk til forbruk er ikke i tråd med intensjonene. Det kan sammenliknes med folk som handler over evne med kredittkort her hjemme. Det kan føre til gjeldskrise uansett om man bor i Norge eller i Bangladesh. Ideen med mikrofinans er at det skal være oppfølging av bruken av lånene, kursing/veiledning er også en del av konseptet. Uten denne delen kan mye gå galt. Det kan være sunt med en debatt om bruken av mikrofinans lån internasjonalt fordi enkelte missbruker konseptet, men det er ikke tilfelle med Grameen Bank. Debatt er sunt for også mikrofinans sektoren, men denne dokumentaren ga kun et ensidig bilde av situasjonen. Hadde den vært mer balansert ville seerne fått et helt annet og mer riktig inntrykk.
Pengene ble overført til Grameen Kalyan som så lånte dem direkte tilbake til Grameen Bank hvor midlene ble brukt til de formål de var ment for fra starten. Imidlertid førte transaksjonen til en viktig effekt: Grameen Bank betalt e 2% renter for pengene, og disse renteinntektene gjorde det mulig å bl.a. bygge en rekke helsesentre rundt i Bangladesh for bankens medlemmer. Denne virksomheten ble faktisk selværende etter en tid. Du kan lese mer om det i denne artikkelen fra frittstående forskere:
http://www.microcapital.org/microcapital-story-grameen-kalyan-offers-health-microinsurance-for-usd-173-per-year-and-partners-with-pfizer-inc-ge-healthcare-and-mayo-clinic-is-it-economically-viable/ Pengene ble altså brukt i tråd med forutsetningene fra NORAD, og det er IKKE snakk om at Yunus har tatt penger til andre formål enn avtalt, og han har ikke brutt noen form for revisjons regler heller. Dokumentaren gir et helt skjevt bilde av det som skjedde.
Effektiv rente i Grameen er maks 22% ikke 30% som det blir sagt i dokumentaren. Se mer om deres renter her: http://www.grameen.com/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=175
Oppsummering om renter fra Grameens hjemmeside:
Low Interest Rates
Government of Bangladesh has fixed interest rate for government-run microcredit programmes at 11 per cent at flat rate. It amounts to about 22 per cent at declining basis. Grameen Bank's interest rate is lower than government rate.
There are four interest rates for loans from Grameen Bank : 20% for income generating loans, 8% for housing loans, 5% for student loans, and 0% (interest-free) loans for Struggling Members (beggars). All interests are simple interest, calculated on declining balance method. This means, if a borrower takes an income-generating loan of say, Tk 1,000, and pays back the entire amount within a year in weekly instalments, she'll pay a total amount of Tk 1,100, i.e. Tk 1,000 as principal, plus Tk 100 as interest for the year, equivalent to 10% flat rate.
Jeg har selv sett en rekke eksempler på bedring for folk i Bangladesh og andre steder etter at de har brukt mikrolån til å starte EGEN NÆRINGSVIRKSOMHET som bringer nye inntekter til personen. Poenget er at mikrofinans som brukes ukritisk til forbruk er ikke i tråd med intensjonene. Det kan sammenliknes med folk som handler over evne med kredittkort her hjemme. Det kan føre til gjeldskrise uansett om man bor i Norge eller i Bangladesh. Ideen med mikrofinans er at det skal være oppfølging av bruken av lånene, kursing/veiledning er også en del av konseptet. Uten denne delen kan mye gå galt. Det kan være sunt med en debatt om bruken av mikrofinans lån internasjonalt fordi enkelte missbruker konseptet, men det er ikke tilfelle med Grameen Bank. Debatt er sunt for også mikrofinans sektoren, men denne dokumentaren ga kun et ensidig bilde av situasjonen. Hadde den vært mer balansert ville seerne fått et helt annet og mer riktig inntrykk.
Sunday, 31 October 2010
Saturday, 30 October 2010
Wednesday, 10 March 2010
Sosialt Entreprenørskap i vinden!
Innspill angående innvandere og entreprenørskap og sosialt entreprenørskap http://www.mikrofinansnorge.no/
Fra Nettverkskreditt BA v/ Unni Beate Sekkesæter som også leder Nettverk for Sosialt entreprenørskap
Se vår side på facebook: http://www.facebook.com/group.php?gid=24389942567&ref=ts
I utgangspunktet ville det være ønskelig å utvikle virkemidler innen jobbskaping og næringsetablering som når alle i stedet for spesialordninger for innvandrere, kvinner etc. Men dessverre viser virkeligheten at det fremdeles er behov for spesialbehandling for å oppnå like muligheter i forhold til arbeidsmarkedet og næringsetablering i det norske samfunnet.
Denne utviklingen har også konsekvenser for økonomiske rammer og velferds politikken i Norge. I en situasjon hvor arbeidslivet preges av fleksible løsninger med bruk av midlertidige stillinger, vikariater, og færre faste ansettelser får dette også konsekvenser for mulighet til f.eks. å dokumentere fast inntekt i forhold til opptak av lån til næringsvirksomhet, bolig etc. En annen utfordring er at mange som bare er på tiltak gjennom NAV uten å opparbeide seg rett til for eksempel dagpenger blir utestengt fra muligheten til å få dagpenger under oppstart av egen bedrift. Da blir utfordringen og risikoen ved å ta skrittet å starte for seg selv ofte for stort fordi de mister all rett til NAV støtte idet de starter. Til og med mikrolån kan da bli trukket fra deres støtte til livsopphold fra NAV, og resultatet blir at det ikke lønner seg å vise eget initiativ for å skape næringsvirksomhet og inntekter. Konsekvensene over tid kan bli at en gruppe mennesker i samfunnet får stadig dårligere muligheter til å klare seg uten bidrag fra det offentlige. Leiemarkedet er presset, og uten fast inntekt eller annen sikkerhet blir det en slags catch-22 situasjon hvor grupper i samfunnet blir bundet til stadig å være avhengig av midler fra det offentlige.
Det er derfor behov for ordninger som belønner den enkeltes initiativ til å skaffe inntekter gjennom f.eks. næringsetablering. For å lette muligheten til å lykkes med en næringsetablering som jobbskapingsstrategi kreves en helhetlig satsing på dette feltet med ulike virkemidler som kan bidra til verdiskaping i stedet for avhengighet og klientifisering, altså det vi kan kalle ulike former for sosialt entreprenørskap. Norge har lenge hatt et arbeidsmarked som er preget av en ansatt-kultur hvor virkemidler i arbeidslivet og jobbskapingsprosjektet har vært siktet mot ansettelser i virksomheter, og næringslivsutvikling har vært rettet mot store bedrifter, distriktsutvikling og innovasjon/nyskaping i større skala. I denne konteksten har den nærings- og verdiskapingen som skjer i f.eks mindre bedrifter/levebrødsforetak blant innvandrere, kvinner og ungdom for eksempel ikke blit tilstrekkelig verdsatt og fokusert på.
Nettverkskreditt har for eksempel hatt folk som nettopp har sonet i fengsel, og som etter å ha fullført etablererkurs klarer å skape 3-4 nye arbeidsplasser (ekte eksempel fra et par personer i vårt nettverk – de ønsker å være anonyme)Denne type resultater har ikke blitt gjort nok synlig som en arbeids-skapingsstrategi. Det har vært lite satsing på etablering av egen næringsvirksomhet og generelt sosialt entreprenørskap som en aktuell strategi for de som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet for å stå på egne ben økonomisk og sosialt.
Imidlertid har det vist seg at mange med for eksempel innvandrer-bakgrunn har en sterkere gründerkultur enn det som har vært vanlig her i landet. Næringsutvikling av små levebrødsforetak som i noen tilfeller utvikes til større virksomheter bidrar som en viktig faktor i forhold til jobbskaping og verdiskaping - også fordi en del av bedriftene etter hvert ansetter flere med innvandrerbakgrunn og blir dermed arbeidsgivere og skattebetalere i tillegg. Det finnes en stor underskog av små bedrifter i dette landet som sammen skaper enorme verdier for fellesskapet, men som opplever å ikke bli sett/hørt i forhold til den generelle næringspolitikken og virkemiddelapparatet i Norge. Verden er i endring, og den ansatt-kulturen som har preget Norge må endres i tråd med denne utviklingen. Like vilkår i forhold til dagpenger, sykepenger og andre velferdsordninger, og en lettere overgang fra trygd til etablering er en forutsetning for at en ytterligere vekst kan finne sted. Nye virkemidler bør utvikles i samarbeid mellom ulike etater/virkemidler og i nær dialog med brukere/og deres interesseorganisasjoner slik at tilpassede tilskudds-ordninger, inkluderingsstiltak, jobbskapingstiltak kan skapes gjennom privat –offentlig samarbeid inne sosialt entreprenørskap. De med ansvar for næringsutvikling og finansiering kan samarbeide for å bedre mulighetene til å lykkes med en slik strategi. Slik det er nå oppleves det som om det er lite dialog mellom det sosiale/velferds feltet og de med ansvar for næringsutvikling. Et nærmere samarbeid kan gi stor samfunnsøkonomisk effekt, bl.a. for de nærmere 800 000 som er mer eller mindre satt utenfor arbeidslivet og lever av trygdeordninger.
Nettverkskreditt ordningen har vist seg å fungere godt i forhold til næringsetablering blant innvandrere og andre som ikke kvalifiserer for finansiering gjennom ordinær bank. I ordningen får de som ønsker å starte egen bedrift kursing, oppfølging, nettverk og finansiering som lån til næringsvirksomhet som en vei inn i arbeidslivet.
1. Nettverkskreditt BA har lenge arbeidet med etablerere med minoritetsbakgrunn, og mange av disse opplever en dobbelt diskriminering når de ønsker å etablere seg med egen næringsvirksomhet. Deres etablering er ofte eneste måte å få benyttet egne ressurser på, og mange har høy utdanning de ikke får brukt i Norge bl.a. grunnet diskriminering. Mange etablerer seg fordi de er nødt til det for å komme inn i arbeidsmarkedet. Derfor er det ønskelig å sette fokus på de sidene ved etableringsprosessen som innvandrer etablererne opplever som barrierer.
2. Mange er i en slik situasjon (opp mot 90% ved første kontakt) at de får støtte til livsopphold gjennom sosialhjelp eller en form for trygd (arbeidsledighetstrygd, introduksjonsprogram, attføring, uføretrygd, kvalifiseringsstønad, kursstønad osv). Det er nærmest umulig å få lån fra bank i en slik situasjon, og samtidig er det veldig vanskelig å få til overgangsordninger som gjør det mulig å ta skrittet fra sosialhjelp/trygd til egen etablering.
3. NAV har en ordning hvor dagpenger kan beholdes i en etableringsfase i inntil 9 mnd, men for sosialhjelpsmottakere mister de fleste retten til sosialhjelp/bostøtte umiddelbart når de etablerer seg. Også de som har tjent mindre enn 1,5 G siste år som lønnsmottaker - eller 3 G siste 3 år er ekskludert fra ordningen. Dermed har store grupper mennesker ikke rett på denne ordningen – den ekskluderer alle som lever på andre trygdeordninger enn dagpenger/attføring eller som driver egen næringsvirksomhet. Det er derfor stort behov for å utvikle overgangsordninger som behandler alle støttemottakere likt uavhengig av tidligere arbeidssituasjon. For de som ikke har vært i vanlig jobb og derfor må leve på sosialhjelp faller de nåværende ordningene svært skjevt ut og fører til en pasifisering fordi eget initiativ ikke belønnes i de nåværende ordningene. Det bør tilrettelegges ordninger som gjør det mulig å ta skrittet fra trygd/sosialhjelp til etablering uten å risikere å ikke ha penger til livsopphold.
4. Erfaringer internasjonalt viser at ved å tilrettelegge bedre for overgangen til arbeid kan flere motiveres til å gå ut i arbeid eller skape egen virksomhet. Slike overgangsordninger som kan virke motiverende kan også virke samfunnsbesparende på lengre sikt selv om det for noen kan bety at de beholder trygd/sosialhjelp i en periode under oppstart av næringsvirksomhet. I Irland har man for eksempel en ordning som kalles Back to Work Enterprise Allowance, som i korthet fungerer slik at man kan beholde hele sin trygd/sosialhjelp første år i en etableringsprosess, for så å trappe ned gradvis det neste året. Man kan i tillegg beholde evt. næringsinntekt, bostøtte og evt. andre former for offentlig støtte. Ordningen er åpen for de som i en 12 mnd. periode har mottatt en eller annen form for offentlig støtte til livsopphold, og den inkluderer det som i Norge tilsvarer kursstønad, introduksjons stønad, tiltak/praksisplass, AMO-kurs i tillegg til arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, attføring, og uføretrygd.
5. Økonomisk trygghet i oppstarts perioden, gode tilgjengelige finansieringsordninger som er tilgjengelige for de minste bedriftene over hele landet og som ikke er avhengig av hvor du bor, hvilken bransje du starter innenfor etc. kan bl.a. gjøre en stor forskjell. Slik Innovasjon Norge fungerer i dag har vi erfart at blant ca. 1200 gründere som nettverkskreditt BA har jobbet med de siste årene har kun to personer kvalifisert itl støtte gjennom Innovasjon Norge. Dette gjelder ikke bare innvandrere, men mange som starter småskala virksomhet. Noe må endres på dette feltet.
6. Det er behov for mer forskning og kartlegging av behov hos næringsdrivende/ etablerere med innvandrerbakgrunn for å skreddersy virkemidler til deres behov. Resultatene fra forsøksprosjekt som utføres i 2006 vil bidra til mer kunnskap om feltet.
7. Erfaringer fra forsøksporsjekt viser at gitt at personlig oppfølging og kursing av tilstrekkelig omfang finnes, og finansiering av virksomhet gjøres mulig gjennom tilpassede tilskudds og låneordninger kan denne formen for jobbskaping føre til inkludering i arbeidslivet og verdiskaping i form av nye økonomiske, kulturelle og sosiale verdier i landet. Det vil krever offentlig-privat partnerskap og samarbeid med næringslivet for å kunne løse disse oppgavene på best mulig måte for eksempel gjennom målrettede sosiale investeringer. Mye erfaring fra denne typen arbeid finnes i England og USA. Det foreslås at et utvalg av aktuelle aktører fra ulike deler av offentlig og privat virksomhet innhenter informasjon om ordninger som fungerer godt og som kan tilpasses norsk kontekst.
8. Mye ligger godt til rette i Norge for å lykkes med en arbeidsskapingsstrategi gjennom etablering av ny næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med behov for tilpassede virkemidler. Det vises til gode eksempler fra etablerte nye bedrifter som med kompetanse og erfaring har skapt viktige verdier – og ikke er opptatt av hvor man kommer fra eller hva slags hudfarge, religion, tradisjon man har. Om mennesker blir gitt muligheter for å skape noe nytt innenfor rammer som ikke utgjør for stor risiko, vil mye kunne skje i forhold til inkludering i det ordinære arbeids og næringslivet.
9. Nettverkskreditt BA gir i nært samarbeid med Cultura Garantifond og Cultura Bank etablererlån til gründere som faller utenfor andre finansieringsordninger på grunn av manglende sikkerhet eller betalingsevne. Lånene er basert på personlig karakter, forretingsplan, sosial kapital og tillitt fra en nettverksgruppe eller garantister. Ordningen er knyttet opp mot en garantiordning gjennom det Europeiske Investeringsfondet som sikrer at Nettverkskreditt/Cultura bank kan ta høyere risiko og nå etablerere og næringsdrivende som faller utenfor andre finansieringsordninger. Lån inntil 200.000 kan innvilges innenfor denne ordningen.
Fra Nettverkskreditt BA v/ Unni Beate Sekkesæter som også leder Nettverk for Sosialt entreprenørskap
Se vår side på facebook: http://www.facebook.com/group.php?gid=24389942567&ref=ts
I utgangspunktet ville det være ønskelig å utvikle virkemidler innen jobbskaping og næringsetablering som når alle i stedet for spesialordninger for innvandrere, kvinner etc. Men dessverre viser virkeligheten at det fremdeles er behov for spesialbehandling for å oppnå like muligheter i forhold til arbeidsmarkedet og næringsetablering i det norske samfunnet.
Denne utviklingen har også konsekvenser for økonomiske rammer og velferds politikken i Norge. I en situasjon hvor arbeidslivet preges av fleksible løsninger med bruk av midlertidige stillinger, vikariater, og færre faste ansettelser får dette også konsekvenser for mulighet til f.eks. å dokumentere fast inntekt i forhold til opptak av lån til næringsvirksomhet, bolig etc. En annen utfordring er at mange som bare er på tiltak gjennom NAV uten å opparbeide seg rett til for eksempel dagpenger blir utestengt fra muligheten til å få dagpenger under oppstart av egen bedrift. Da blir utfordringen og risikoen ved å ta skrittet å starte for seg selv ofte for stort fordi de mister all rett til NAV støtte idet de starter. Til og med mikrolån kan da bli trukket fra deres støtte til livsopphold fra NAV, og resultatet blir at det ikke lønner seg å vise eget initiativ for å skape næringsvirksomhet og inntekter. Konsekvensene over tid kan bli at en gruppe mennesker i samfunnet får stadig dårligere muligheter til å klare seg uten bidrag fra det offentlige. Leiemarkedet er presset, og uten fast inntekt eller annen sikkerhet blir det en slags catch-22 situasjon hvor grupper i samfunnet blir bundet til stadig å være avhengig av midler fra det offentlige.
Det er derfor behov for ordninger som belønner den enkeltes initiativ til å skaffe inntekter gjennom f.eks. næringsetablering. For å lette muligheten til å lykkes med en næringsetablering som jobbskapingsstrategi kreves en helhetlig satsing på dette feltet med ulike virkemidler som kan bidra til verdiskaping i stedet for avhengighet og klientifisering, altså det vi kan kalle ulike former for sosialt entreprenørskap. Norge har lenge hatt et arbeidsmarked som er preget av en ansatt-kultur hvor virkemidler i arbeidslivet og jobbskapingsprosjektet har vært siktet mot ansettelser i virksomheter, og næringslivsutvikling har vært rettet mot store bedrifter, distriktsutvikling og innovasjon/nyskaping i større skala. I denne konteksten har den nærings- og verdiskapingen som skjer i f.eks mindre bedrifter/levebrødsforetak blant innvandrere, kvinner og ungdom for eksempel ikke blit tilstrekkelig verdsatt og fokusert på.
Nettverkskreditt har for eksempel hatt folk som nettopp har sonet i fengsel, og som etter å ha fullført etablererkurs klarer å skape 3-4 nye arbeidsplasser (ekte eksempel fra et par personer i vårt nettverk – de ønsker å være anonyme)Denne type resultater har ikke blitt gjort nok synlig som en arbeids-skapingsstrategi. Det har vært lite satsing på etablering av egen næringsvirksomhet og generelt sosialt entreprenørskap som en aktuell strategi for de som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet for å stå på egne ben økonomisk og sosialt.
Imidlertid har det vist seg at mange med for eksempel innvandrer-bakgrunn har en sterkere gründerkultur enn det som har vært vanlig her i landet. Næringsutvikling av små levebrødsforetak som i noen tilfeller utvikes til større virksomheter bidrar som en viktig faktor i forhold til jobbskaping og verdiskaping - også fordi en del av bedriftene etter hvert ansetter flere med innvandrerbakgrunn og blir dermed arbeidsgivere og skattebetalere i tillegg. Det finnes en stor underskog av små bedrifter i dette landet som sammen skaper enorme verdier for fellesskapet, men som opplever å ikke bli sett/hørt i forhold til den generelle næringspolitikken og virkemiddelapparatet i Norge. Verden er i endring, og den ansatt-kulturen som har preget Norge må endres i tråd med denne utviklingen. Like vilkår i forhold til dagpenger, sykepenger og andre velferdsordninger, og en lettere overgang fra trygd til etablering er en forutsetning for at en ytterligere vekst kan finne sted. Nye virkemidler bør utvikles i samarbeid mellom ulike etater/virkemidler og i nær dialog med brukere/og deres interesseorganisasjoner slik at tilpassede tilskudds-ordninger, inkluderingsstiltak, jobbskapingstiltak kan skapes gjennom privat –offentlig samarbeid inne sosialt entreprenørskap. De med ansvar for næringsutvikling og finansiering kan samarbeide for å bedre mulighetene til å lykkes med en slik strategi. Slik det er nå oppleves det som om det er lite dialog mellom det sosiale/velferds feltet og de med ansvar for næringsutvikling. Et nærmere samarbeid kan gi stor samfunnsøkonomisk effekt, bl.a. for de nærmere 800 000 som er mer eller mindre satt utenfor arbeidslivet og lever av trygdeordninger.
Nettverkskreditt ordningen har vist seg å fungere godt i forhold til næringsetablering blant innvandrere og andre som ikke kvalifiserer for finansiering gjennom ordinær bank. I ordningen får de som ønsker å starte egen bedrift kursing, oppfølging, nettverk og finansiering som lån til næringsvirksomhet som en vei inn i arbeidslivet.
1. Nettverkskreditt BA har lenge arbeidet med etablerere med minoritetsbakgrunn, og mange av disse opplever en dobbelt diskriminering når de ønsker å etablere seg med egen næringsvirksomhet. Deres etablering er ofte eneste måte å få benyttet egne ressurser på, og mange har høy utdanning de ikke får brukt i Norge bl.a. grunnet diskriminering. Mange etablerer seg fordi de er nødt til det for å komme inn i arbeidsmarkedet. Derfor er det ønskelig å sette fokus på de sidene ved etableringsprosessen som innvandrer etablererne opplever som barrierer.
2. Mange er i en slik situasjon (opp mot 90% ved første kontakt) at de får støtte til livsopphold gjennom sosialhjelp eller en form for trygd (arbeidsledighetstrygd, introduksjonsprogram, attføring, uføretrygd, kvalifiseringsstønad, kursstønad osv). Det er nærmest umulig å få lån fra bank i en slik situasjon, og samtidig er det veldig vanskelig å få til overgangsordninger som gjør det mulig å ta skrittet fra sosialhjelp/trygd til egen etablering.
3. NAV har en ordning hvor dagpenger kan beholdes i en etableringsfase i inntil 9 mnd, men for sosialhjelpsmottakere mister de fleste retten til sosialhjelp/bostøtte umiddelbart når de etablerer seg. Også de som har tjent mindre enn 1,5 G siste år som lønnsmottaker - eller 3 G siste 3 år er ekskludert fra ordningen. Dermed har store grupper mennesker ikke rett på denne ordningen – den ekskluderer alle som lever på andre trygdeordninger enn dagpenger/attføring eller som driver egen næringsvirksomhet. Det er derfor stort behov for å utvikle overgangsordninger som behandler alle støttemottakere likt uavhengig av tidligere arbeidssituasjon. For de som ikke har vært i vanlig jobb og derfor må leve på sosialhjelp faller de nåværende ordningene svært skjevt ut og fører til en pasifisering fordi eget initiativ ikke belønnes i de nåværende ordningene. Det bør tilrettelegges ordninger som gjør det mulig å ta skrittet fra trygd/sosialhjelp til etablering uten å risikere å ikke ha penger til livsopphold.
4. Erfaringer internasjonalt viser at ved å tilrettelegge bedre for overgangen til arbeid kan flere motiveres til å gå ut i arbeid eller skape egen virksomhet. Slike overgangsordninger som kan virke motiverende kan også virke samfunnsbesparende på lengre sikt selv om det for noen kan bety at de beholder trygd/sosialhjelp i en periode under oppstart av næringsvirksomhet. I Irland har man for eksempel en ordning som kalles Back to Work Enterprise Allowance, som i korthet fungerer slik at man kan beholde hele sin trygd/sosialhjelp første år i en etableringsprosess, for så å trappe ned gradvis det neste året. Man kan i tillegg beholde evt. næringsinntekt, bostøtte og evt. andre former for offentlig støtte. Ordningen er åpen for de som i en 12 mnd. periode har mottatt en eller annen form for offentlig støtte til livsopphold, og den inkluderer det som i Norge tilsvarer kursstønad, introduksjons stønad, tiltak/praksisplass, AMO-kurs i tillegg til arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, attføring, og uføretrygd.
5. Økonomisk trygghet i oppstarts perioden, gode tilgjengelige finansieringsordninger som er tilgjengelige for de minste bedriftene over hele landet og som ikke er avhengig av hvor du bor, hvilken bransje du starter innenfor etc. kan bl.a. gjøre en stor forskjell. Slik Innovasjon Norge fungerer i dag har vi erfart at blant ca. 1200 gründere som nettverkskreditt BA har jobbet med de siste årene har kun to personer kvalifisert itl støtte gjennom Innovasjon Norge. Dette gjelder ikke bare innvandrere, men mange som starter småskala virksomhet. Noe må endres på dette feltet.
6. Det er behov for mer forskning og kartlegging av behov hos næringsdrivende/ etablerere med innvandrerbakgrunn for å skreddersy virkemidler til deres behov. Resultatene fra forsøksprosjekt som utføres i 2006 vil bidra til mer kunnskap om feltet.
7. Erfaringer fra forsøksporsjekt viser at gitt at personlig oppfølging og kursing av tilstrekkelig omfang finnes, og finansiering av virksomhet gjøres mulig gjennom tilpassede tilskudds og låneordninger kan denne formen for jobbskaping føre til inkludering i arbeidslivet og verdiskaping i form av nye økonomiske, kulturelle og sosiale verdier i landet. Det vil krever offentlig-privat partnerskap og samarbeid med næringslivet for å kunne løse disse oppgavene på best mulig måte for eksempel gjennom målrettede sosiale investeringer. Mye erfaring fra denne typen arbeid finnes i England og USA. Det foreslås at et utvalg av aktuelle aktører fra ulike deler av offentlig og privat virksomhet innhenter informasjon om ordninger som fungerer godt og som kan tilpasses norsk kontekst.
8. Mye ligger godt til rette i Norge for å lykkes med en arbeidsskapingsstrategi gjennom etablering av ny næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med behov for tilpassede virkemidler. Det vises til gode eksempler fra etablerte nye bedrifter som med kompetanse og erfaring har skapt viktige verdier – og ikke er opptatt av hvor man kommer fra eller hva slags hudfarge, religion, tradisjon man har. Om mennesker blir gitt muligheter for å skape noe nytt innenfor rammer som ikke utgjør for stor risiko, vil mye kunne skje i forhold til inkludering i det ordinære arbeids og næringslivet.
9. Nettverkskreditt BA gir i nært samarbeid med Cultura Garantifond og Cultura Bank etablererlån til gründere som faller utenfor andre finansieringsordninger på grunn av manglende sikkerhet eller betalingsevne. Lånene er basert på personlig karakter, forretingsplan, sosial kapital og tillitt fra en nettverksgruppe eller garantister. Ordningen er knyttet opp mot en garantiordning gjennom det Europeiske Investeringsfondet som sikrer at Nettverkskreditt/Cultura bank kan ta høyere risiko og nå etablerere og næringsdrivende som faller utenfor andre finansieringsordninger. Lån inntil 200.000 kan innvilges innenfor denne ordningen.
Subscribe to:
Posts (Atom)