Important conference with Muhammad Yunus a year ago - not to be forgotten...

A year ago we had the pleasure of being part of an important event in Kolbotn, Norway. Here are some of the film clips from the speaches - well worth your time! https://vimeo.com/album/3326900

2015. March 19th Interview with Prof. Muhammad Yunus

I denne filmen på 11 min. kommer det klart fram hvordan mikrofinans kan være med å skape ansvar hos f.eks. unge som ved å bli jobbskapere i stedet for arbeidstakere tar ansvar for eget liv. I tillegg uttaler Yunus seg om hvorfor mikrofinans er viktig også i en velferdsstat som Norge og i Europa ellers, og hvorfor det må reguleres annerledes enn banker. Viktig budskap til Finanstilsynet og Norske myndigheter ellers.

Ble glad av denne historien

http://bjornolav.com/2014/03/15/historien-om-en-oppvaskmaskin/

This article from Forbes Magazine has a lot of good solutions to end poverty! http://www.forbes.com/sites/devinthorpe/2013/12/09/authors-social-entrepreneurship-at-scale-the-solution-to-global-poverty/

Diasprenører- Diaspora som brobyggere for bærekraftig business? Et seminar om modeller, eksempler og muligheter

Fra/til dato: 20.12.11

Sted: Grensen 9 b (6 etg), Oslo

Klokkeslett: 15.30-19.00
Møteleder: Alice Ennals (Utviklingsfondet)

Bakgrunn: Dette seminaret ønsker å sette fokus på hva som skal til for at Diaspora kan lykkes som entreprenører som kan bidra til sysselsetting og økonomisk vekst i opphavsland. Temaet er i vinden og vi ser at flere land i sør ønsker å tilrettelegge for at Diaspora kan bidra med kompetanse, nettverk, kunnskap og investeringer. Men hva er egentlig suksessfaktorene? Dette ønsker vi å belyse og har invitert businesskonsulenter og diasprenører til å dele erfaring og gi konkrete råd til de som har en grunder i magen.

Program: 1600 (etter matbit)

- Iwan Zunder (business konsulent fra Nederland): How to equip Diaspora with tools to allow them to build sustainable businesses

- Unni Beate Sekkesæter (Mikrofinans Norge)- Social business og entreprenørskap, konsepter og råd til oppstart (www.credinfo.no )

- Debritu Lestau (entreprenør og nettverker) A modern business with identity- the story of how Ethiopian coffee embraces students and coffee growers in Ethiopia on the one side, with European students and consumers on the other. (www.meleyafoundation.com )

- Godwin Brown Narnor (diasprenør). Trying to make business of urban biogas and my lifestory as an entrepreneur

- Felix Osok (diasprenør). Kompetanse og nettverk som inntektskilde- fra business til økologi med NABA (the Norwegian-African Business Association) (www.norwegianafrican.no)

- Somalisk eksempel (tbc)

- Diskusjon og oppfølging

Formål: Inspirere deltakere med eksempler og konkret kunnskap og råd fra inn og utland om hva som skal til for å lykkes som diasprenør. Skape et forum for diskusjon og kontakt, og hvis interesse å planlegge et oppfølgingsforum i 2012.

Målgruppe: Seminaret er beregnet for diaspora og de som jobber med bistand og businessutvikling i sør. Forskere, studenter og ansatte i bistands- og annen statsforvaltning er også velkommen.


Deltakeravgift: 100 kr (inkludert matbit fra 1530)

Påmelding og avmelding

Påmelding skjer via Bistandstorgets nettsider www.bistandstorget.no. Trykk på relevant arrangement i boksen på høyre side og følg instruksjonene. Avmelding skjer på e-post eller telefon til kontaktperson for arrangementet.

Kontaktperson i BT: Ane Mygland, ane@bistandstorget.no, 23 16 35 99/ 99 03 17 66
Påmeldingsfrist: 20.12.11

Finally some critical light on Brennpunkts Caught in Microdebt and what really happens in Bangladesh

Yunus critical to NRK

By Hege Opseth, Bistandsaktuelt hopseth@yahoo.com Translated by Unni Beate Sekkesæter

- If I am generous, the NRK Brennpunkt program was a piece of irresponsible journalism, says Nobel Laureate Professor Muhammad Yunus to Bistandsaktuelt.

Muhammad Yunus speaks about the power struggle that was set on fire when NRK Brennpunkt showed a program about him and the Grameen Bank last year. He is not merciful to journalism in NRK. Photo: Scanpix


The NRK documentary is the direct cause of the Nobel Peace Prize winner having to leave his life's work - the Grameen Bank.

Today, he can no longer go out in the countryside and meet some of the millions of borrowers who have been part of his life for over 30 years. Yunus also cannot meet the Grameen Bank's first borrower - Sophia - which Brennpunkt said died as a poor woman. Those who were interviewed had nothing to do with her.
Sophia lives, we talk on the phone, they were talking to the wrong people in the program. It is extreme, it's terrible, says Yunus in an exclusive interview with Bistandsaktuelt. He adds that if he visits the villages that are part of the giant network of Grameen Bank, it will be looked upon with harsh eyes of the authorities in the country.
- They would say I try to influence the situation, so I cannot do this anymore, Yunus adds.

Muhammad Yunus is in Oslo in connection with the executive board meeting of the UN Foundation and conversations with Microfinance Norway.
- What has happened is very unfortunate. Half-truths and false claims, says Yunus about what was presented.

• Gives up his life's work - read about Yunus'avgang from Grameen Bank

Sad
In the power struggle for control of the world's first bank for the poor, the Norwegian program has frequently been used by Yunus' opponents. The allegations have been tough. He believes that what has happened has not only been devastating for him, but for the reputation of microfinance worldwide.

- The NRK documentary triggered much of what has happened and what is happening in Bangladesh now. The storm is far from over, it is still fierce and we do not see the end of it, says Yunus.

- How have you experienced the last few months?
- It feels terrible when you see that they have gone so far, we were totally unprepared and did not know how to handle the situation. Media is powerful and it is very difficult to change the impression created. Brennpunkt was the start that made all this happen.

- Are you bitter?
- I feel rather sad. You create something, people love it and the opportunities they have been offered through what is created. Then something totally irrational takes place, and I cannot even explain why this has happened. It is absolutely insane.

• International hero in the fight against the villain's role - read on Yunus' background

Yunus says that his opponents uses the information that came from Norway again and again and that for many it becomes a truth - even though many of the allegations have been refuted.
- Those who are critical of the Grameen Bank continues to talk about how bad it is with microfinance. Instead, it should have been celebrations - microfinance gives people dignity and work and it has directly affected the lives of people around the world, says Muhammad Yunus.

Accused of stealing
What was presented in Norway, was pulled out of all proportion in the country of the Nobel Peace Prize Laureate. There it was presented as if he had transferred money to his own accounts, something that never happened.

• Resigned after NRK documentary

- No one can explain why or who benefit from this. The borrowers were shocked and now they do not know what will happen next. The bank is based on a relationship of trust and if they feel they cannot have confidence they are very nervous. These are people who have a lot of money in the savings account. But I've got a lot of support, both internally and externally, says Yunus.
The cause of the power battle and “dirty laundry wash” is the result of some personal vendetta, according to some. And according to others, there are political motives following the government's desire to gain control of the bank that has a giant network that covers large parts of Bangladesh.

- What do you think is the cause?
- I choose not to comment this as it will only backfire on me.

• Found Innocent in new report - read the documents that absolve Yunus

Future
A new chairman of the board is appointed, but it is not yet clear who will take over the CEO position. 97 percent of Grameen Bank is owned by the borrowers, the remaining three percent are owned by the authorities in their country. Yunus fear that the new director will be handpicked by the government.
- In this way they will they be able to take all the decisions, he said.

- Is what has happened the end of the Grameen Bank, as we know the institution?

- We are very worried. But we are waiting until a new Managing Director is elected. If he is independent and the Chairman does not force him to make decisions, then we say that it is OK. But yes, we are worried, Yunus repeats.

- You say the Brennpunkt program is the cause of everything that has happened, and that you are no longer head of the Grameen Bank. Will you proceed to further actions related to the case?

- We have not decided. We weigh the pros and cons of doing it, says Muhammad Yunus.

Film on Microfinance in Norway

This film present the organisation Mikrofinans Norge - (Network Credit Norway - NCN) and features some of the users of the services offered by this membership association. NCN is targeting mainly self emplpoyed etrepreneurs in Norway with training, mentoring and access to microloans up to € 25 000 (NOK 200 000).

Films showing the truth about Grameen and Yunus - response to the Brennpunkt documentary "Cought in micro debt"

Please see the following links for videos that have been produced in response to the Brennpunkt documentary “Caught in Micro Debt.” originally shown by Norwegian TV on November 30th 2010

1. Response to false allegations in "Caught in Micro Debt" – Jobra: http://www.youtube.com/watch?v=1JGBQnrC-cw
Filmmaker Gayle Ferraro takes a trip to Jobra, Bangladesh, to seek what really happened to Sophia Begum, the famous bamboo stool maker whom Muhammad Yunus writes about in his books. Tom Heinemann's documentary "Caught in Micro Debt" falsely alleges that he talked to her daughter, and that she died in poverty, but Gayle reveals that the woman he interviewed was not her daughter and that Sophia Begum is alive and prospering.

2. Hilary Village – Kartik Interview: http://www.youtube.com/watch?v=bsWwj8eqihY
Kartik - A villager in the documentary "Caught in Micro Credit" recounts his earlier negative story of Grameen Bank in his village to the journalists and tells of it's success. He was denied a loan at the time because of an injury and was angry.

3. Hilary Village – Jude Fernando Interview: http://www.youtube.com/watch?v=VI544LiUgTg
Jude Fernando - The questions regarding the visit by Hillary Clinton to Bangladesh and a particular village are explored to reveal that village was both in proximity to another location she needed to visit and it was an untouchable caste. Grameen Bank thought she would be interested to see how they they are doing.

4. Response to “Caught in Micro Debt” – Nerunnahar Begum: http://www.youtube.com/watch?v=qcdRi2S2bxM
This video is a response to the dangerously inaccurate Norwegian public television documentary "Caught in Micro-debt". Nerunnahar Begum, one of the subjects of that film, is interviewed here and it is shown that she is not, in fact, the daughter of the first Grameen Bank borrower Sufiya Begum, as had been claimed. In addition, there is an interview with a woman who turns out to be Sufiya herself, alive and well, thereby disproving the claim made in "Caught in Micro-debt" that Sufiya died years ago in extreme poverty.

5. Response to false interest rate allegations in "Caught in Micro Debt" -- Alex Counts: http://www.youtube.com/watch?v=w2ndLC4EDQ4.
Alex Counts, President and CEO of Grameen Foundation, talks about his experience working with filmmaker Tom Heinemann, whose documentary, "Caught in Micro Debt," misrepresented Grameen Bank's interest rates.

6. Response to false interest rate allegations in “Caught in Micro Debt” – David Roodman: http://www.youtube.com/watch?v=2mdPS4rLb4M.
David Roodman, Senior Fellow at the Center for Global Development, talks about his experience working with filmmaker Tom Heinemann, whose documentary, "Caught in Micro Debt," misrepresented Grameen Bank's interest rates.

7. Interview with Erik Solheim: http://www.youtube.com/watch?v=IR05d9j5W6U
Response in relation to Norad's report on Grameen after the documentary "caught in micro debt" by Erik Solheim, Minister of the Environment and International Development in Norway. The full NORAD report may be found here: http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/press/news/2010/report_grameen.html?id=62...

Here is a list of sites that are following the situation in Bangladesh:

1. For the most up-to-date information, please check the Grameen Bank (http://www.grameen.com/) website.

2. If you’re interested you can support Professor Yunus and the independence of Grameen Bank by joining online campaigns such as the Support Yunus (http://www.facebook.com/SupportYunus ) Facebook page

3. You can follow Grameen America (www.grameenamerica.org) on Facebook (www.facebook.com/pages/Grameen-America/108588249174634 ) and Twitter (http://www.Twitter.com/GrameenAmerica ) and continuing your support of Grameen and asking your friends to do the same.

4. To Catch A Dollar (http://www.tocatchadollar.com/ ) is a documentary on Professor Yunus and Grameen America which will be in select theaters on March 31st. You can follow To Catch A Dollar on Facebook (www.facebook.com/tocatchadollar ) and on Twitter (www.twitter.com/tocatchadollar ).

Professor Yunus remains Managing Director of Grameen Bank

Friends of Grameen denounces the new attempt of destabilization against Professor Yunus.

The announcement by the new Chairman is without enforceability.

Paris, 2nd March 2011

Today, the new Chairman of Grameen Bank, recently appointed by the Government, announced that Professor Yunus stepped down from his position as Managing Director, as this position had been declared illegal. Referring to a letter from the Central Bank, this request by the Chairman is legally beyond his
authority. After the unauthorized statements by the Chairman, Grameen Bank has officially announced that Professor Muhammad Yunus validly remains its Managing Director.

This new development appears as a renewed and immediate threat for Grameen Bank as an independent institution and a new step in the destabilization campaign pursued by the Government. According to the Ordinance that created Grameen Bank in 1983, the Government is appointing 3 members of the board, out of a total of 12. Today, the Bank is essentially owned by more than 8 million borrowers, who elect the other 9 board members among themselves. The Government owns the remaining fraction of the Bank's equity.

The Government-led actions have been increasingly legally groundless over the last few days, and Friends of Grameen will keep monitoring the situation closely and continue to advocate for a lawful and fair treatment of Grameen Bank and Professor Yunus, as their contribution to the world is unique and ultimately belongs to the poor of Bangladesh and beyond.

About Friends of Grameen

“Friends of Grameen” is a voluntary association established under the French law of 1901. The purpose of the association is the promotion and development of microcredit and social business, in particular the microcredit activities of Grameen Bank and its affiliates. The Honorary Committee is chaired by Mary Robinson, former President of Ireland and former United Nations High Commissioner for Human Rights. The Executive Committee is chaired by Maria Nowak, President of ADIE, a pioneering French microfinance institution created in 1989.

Press contacts:

Vincent Dujardin : 00 33 1 41 86 76 48 / 00 33 6 14 11 38 67

Xavier Bossaert: 00 33 1 41 86 76 97 / 00 33 6 19 41 50 18

Emilie Rapley: 00 33 1 41 86 76 14 / 00 33 6 29 22 82 01

Intervju_Erik Solheim_ferdig.mov

Documentary on Microcredit being shown by Danmarks Radio 31. January at 22:00

In my opinion it is always good with open debate about microcredit as long as the correct information is presentet. The facts below are therefore presented in relation to a documentary that will be shown in DR1 tonight at 22:00. I assume that the film offered for broadcast in Denmark is an English-language version of a film originally shown on NRK Norway on November 30, 2010. The filmmaker, Tom Heinemann, has publicly written that he was making an English-language version that would be aired in Denmark and Sweden. I am here explaining three serious respects in which the film contains false and defamatory accusations against Grameen Bank and Professor Muhammad Yunus – accusations that need to be kept in mind in relation to this film unless these false accusations have been removed already:

NORAD Aid
One principal charge made in the film relates to financial dealings between Grameen Bank and the Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD), a directorate under the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. The charge concerns matters that arose more than a decade ago, that were promptly addressed by Grameen Bank, the relevant Norwegian authorities and the government of Bangladesh, and that were fully and finally resolved at the time. By selective use of a few documents from that time, the film suggests that very significant sums of aid money were diverted by Grameen Bank, in violation of the conditions on which they were provided, and used for improper commercial enrichment.

I assume that you are aware that, as a consequence of the film’s airing on November 30, 2010, Norway’s Minister of International Development commissioned an urgent and comprehensive review of all NORAD’s support for Grameen Bank. This report, published on December 7, examined the relevant earlier exchanges, and concluded that the issues raised at the time by the Norwegian Embassy in Dhaka had been satisfactorily explained and resolved. See the full report here: http://www.regjeringen.no/en/dep/ud/press/news/2010/report_grameen.html?id=627366

Interest Rates
Another central charge made in the film is that Grameen Bank charges excessive interest rates. Specifically, the film in its Norwegian version accuses Grameen Bank of charging its borrowers annual interest rates of between 30% to 200%. This was and is factually incorrect. As an expert on microfinance, Alex Counts was interviewed by Mr. Heinemann on film about this issue, as was David Roodman, Senior Fellow of the Center for Global Development. Both specifically told Mr. Heinemann that his figures were wrong, but he ignored the corrections at that time. Hopefully this is corrected in this version of the film. Film interviews with Alex Counts and David Roodman show how their statements to Mr. Heinemann were willfully misrepresented in the film – for more information, see http://www.youtube.com/microfinanceresponse

In response to the unfounded assertions about interest rates in the film, Grameen Bank invited an independent expert, Chuck Waterfield of MicroFinance Transparency, to examine their rates, providing full access for that purpose. The MicroFinance Transparency report, dated January 4, 2011, is available at: http://www.mftransparency.org/pages/category/resources/pricing-certifications/. It shows, in particular, that the highest effective interest rate charged for Grameen Bank’s “basic loan” (the most expensive) is 22.84%. Other loans for higher education and housing attract substantially lower interest rates, and all loan products score an unprecedented 100% on the Transparency Index.

The Jobra Interview
The film seeks to portray Grameen Bank and Professor Yunus in a damaging light by way of interviews with individuals in Bangladesh, claiming that Professor Yunus made promises to them that were not kept, or that they have suffered in other ways at the hands of Grameen Bank due to high interest rates. The alleged suffering due to high interest rates is, as stated above, false. The film presents no real evidence to substantiate the other claims, and Professor Yunus refutes any claims made concerning him. Grameen Bank also denies such claims.

This element of the film is based on filmed interviews with individuals in Bangladesh, who are identified in the film and accompanied by commentary purporting to explain and clarify what it being said in Bangla by the interviewees. From our enquiries to date, it is evident that at least some of these interviews are not as represented in the film. For example, Mr. Heinemann claims to have interviewed the daughter of Professor Yunus’s original borrower, and, in the voiceover, claims that the original borrower died in deep poverty. After Mr. Heinemann’s film was aired on NRK Norway, an independent filmmaker, Ms. Gayle Ferraro, travelled to the place of the interview and found the person he interviewed. As can be seen from her film http://www.youtube.com/user/microfinanceresponse#p/a/u/0/1JGBQnrC-cw it turns out that the person Mr. Heinemann interviewed was not in fact who he claimed. In addition, Ms. Ferraro found that the woman who was the actual borrower described in Mr. Heinemann’s film was alive and well, and confirmed the true story of how she had been helped by Professor Yunus. Ms. Ferraro’s film shows that this part of Mr. Heinemann’s film is false.

It is surely not Grameen Bank’s or Professor Yunus’s intention to stifle debate on microfinance – indeed, the Bank, Prof. Yunus and Grameen Foundation all welcome healthy, balanced debate on the issues – but deliberate and repeated false and defamatory statements and unfounded attacks with intent to inflict harm and damage do not further that debate: they distort it. They feed sensationalism and confusion, and they damage the progress that they and all responsible microfinance institutions have made in helping millions of the world’s poorest citizens lift themselves from poverty. Some of the wider ramifications of this discussion are not for this letter, but are expressed in a recent article by Professor Yunus in the New York Times, which can be found at http://www.nytimes.com/2011/01/15/opinion/15yunus.html?_r=1&scp=1&sq=yunus&st=cse

You may not be aware that Grameen Bank is 95% owned by more than 8 million borrowers and members of the Grameen Bank in Bangladesh. About 4% is owned by the Government of Bangladesh. The borrowers and members of the Grameen bank are 97% women, who come from the poorest sectors of Bangladesh. To these people, Grameen Bank is a vital resource that enables them to improve the lives of themselves and their families. Attacks upon Grameen Bank directly harm the interests of these people.

Microcredit - Positive stories of change.wmv

Fakta om hva som skjedde med Grameen og Yunus

Som en nær venn av Yunus gjennom 16 år har jeg god kjennskap til hvordan Yunus og Grameen opererer. Bildet som ble gitt i Brennpunkt dokumentaren «Fanget i mikrogjeld» gir et veldig ensidig bilde. Det Grameen Bank gjorde i 1998 var helt legitim om man ser på dokumentasjon fra Norad den 7/12 2010 og en forklaring fra Yunus senteret.
Pengene ble overført til Grameen Kalyan som så lånte dem direkte tilbake til Grameen Bank hvor midlene ble brukt til de formål de var ment for fra starten. Imidlertid førte transaksjonen til en viktig effekt: Grameen Bank betalt e 2% renter for pengene, og disse renteinntektene gjorde det mulig å bl.a. bygge en rekke helsesentre rundt i Bangladesh for bankens medlemmer. Denne virksomheten ble faktisk selværende etter en tid. Du kan lese mer om det i denne artikkelen fra frittstående forskere:
http://www.microcapital.org/microcapital-story-grameen-kalyan-offers-health-microinsurance-for-usd-173-per-year-and-partners-with-pfizer-inc-ge-healthcare-and-mayo-clinic-is-it-economically-viable/ Pengene ble altså brukt i tråd med forutsetningene fra NORAD, og det er IKKE snakk om at Yunus har tatt penger til andre formål enn avtalt, og han har ikke brutt noen form for revisjons regler heller. Dokumentaren gir et helt skjevt bilde av det som skjedde.

Effektiv rente i Grameen er maks 22% ikke 30% som det blir sagt i dokumentaren. Se mer om deres renter her: http://www.grameen.com/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=175

Oppsummering om renter fra Grameens hjemmeside:

Low Interest Rates
Government of Bangladesh has fixed interest rate for government-run microcredit programmes at 11 per cent at flat rate. It amounts to about 22 per cent at declining basis. Grameen Bank's interest rate is lower than government rate.

There are four interest rates for loans from Grameen Bank : 20% for income generating loans, 8% for housing loans, 5% for student loans, and 0% (interest-free) loans for Struggling Members (beggars). All interests are simple interest, calculated on declining balance method. This means, if a borrower takes an income-generating loan of say, Tk 1,000, and pays back the entire amount within a year in weekly instalments, she'll pay a total amount of Tk 1,100, i.e. Tk 1,000 as principal, plus Tk 100 as interest for the year, equivalent to 10% flat rate.

Jeg har selv sett en rekke eksempler på bedring for folk i Bangladesh og andre steder etter at de har brukt mikrolån til å starte EGEN NÆRINGSVIRKSOMHET som bringer nye inntekter til personen. Poenget er at mikrofinans som brukes ukritisk til forbruk er ikke i tråd med intensjonene. Det kan sammenliknes med folk som handler over evne med kredittkort her hjemme. Det kan føre til gjeldskrise uansett om man bor i Norge eller i Bangladesh. Ideen med mikrofinans er at det skal være oppfølging av bruken av lånene, kursing/veiledning er også en del av konseptet. Uten denne delen kan mye gå galt. Det kan være sunt med en debatt om bruken av mikrofinans lån internasjonalt fordi enkelte missbruker konseptet, men det er ikke tilfelle med Grameen Bank. Debatt er sunt for også mikrofinans sektoren, men denne dokumentaren ga kun et ensidig bilde av situasjonen. Hadde den vært mer balansert ville seerne fått et helt annet og mer riktig inntrykk.

Sosialt entreprenørskap: Konferanse om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap oktober 2010

Sosialt entreprenørskap: Konferanse om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap oktober 2010

An entreprenurs story about stiff hiearchies, the meaning of life and the new way of doing business | Mattias Östmar

An entreprenurs story about stiff hiearchies, the meaning of life and the new way of doing business Mattias Östmar

Sosialt Entreprenørskap i vinden!

 Innspill angående innvandere og entreprenørskap og sosialt entreprenørskap http://www.mikrofinansnorge.no/


Fra Nettverkskreditt BA v/ Unni Beate Sekkesæter som også leder Nettverk for Sosialt entreprenørskap
Se vår side på facebook: http://www.facebook.com/group.php?gid=24389942567&ref=ts

I utgangspunktet ville det være ønskelig å utvikle virkemidler innen jobbskaping og næringsetablering som når alle i stedet for spesialordninger for innvandrere, kvinner etc. Men dessverre viser virkeligheten at det fremdeles er behov for spesialbehandling for å oppnå like muligheter i forhold til arbeidsmarkedet og næringsetablering i det norske samfunnet.

Denne utviklingen har også konsekvenser for økonomiske rammer og velferds politikken i Norge. I en situasjon hvor arbeidslivet preges av fleksible løsninger med bruk av midlertidige stillinger, vikariater, og færre faste ansettelser får dette også konsekvenser for mulighet til f.eks. å dokumentere fast inntekt i forhold til opptak av lån til næringsvirksomhet, bolig etc. En annen utfordring er at mange som bare er på tiltak gjennom NAV uten å opparbeide seg rett til for eksempel dagpenger blir utestengt fra muligheten til å få dagpenger under oppstart av egen bedrift. Da blir utfordringen og risikoen ved å ta skrittet å starte for seg selv ofte for stort fordi de mister all rett til NAV støtte idet de starter. Til og med mikrolån kan da bli trukket fra deres støtte til livsopphold fra NAV, og resultatet blir at det ikke lønner seg å vise eget initiativ for å skape næringsvirksomhet og inntekter. Konsekvensene over tid kan bli at en gruppe mennesker i samfunnet får stadig dårligere muligheter til å klare seg uten bidrag fra det offentlige. Leiemarkedet er presset, og uten fast inntekt eller annen sikkerhet blir det en slags catch-22 situasjon hvor grupper i samfunnet blir bundet til stadig å være avhengig av midler fra det offentlige.

Det er derfor behov for ordninger som belønner den enkeltes initiativ til å skaffe inntekter gjennom f.eks. næringsetablering. For å lette muligheten til å lykkes med en næringsetablering som jobbskapingsstrategi kreves en helhetlig satsing på dette feltet med ulike virkemidler som kan bidra til verdiskaping i stedet for avhengighet og klientifisering, altså det vi kan kalle ulike former for sosialt entreprenørskap. Norge har lenge hatt et arbeidsmarked som er preget av en ansatt-kultur hvor virkemidler i arbeidslivet og jobbskapingsprosjektet har vært siktet mot ansettelser i virksomheter, og næringslivsutvikling har vært rettet mot store bedrifter, distriktsutvikling og innovasjon/nyskaping i større skala. I denne konteksten har den nærings- og verdiskapingen som skjer i f.eks mindre bedrifter/levebrødsforetak blant innvandrere, kvinner og ungdom for eksempel ikke blit tilstrekkelig verdsatt og fokusert på.

Nettverkskreditt har for eksempel hatt folk som nettopp har sonet i fengsel, og som etter å ha fullført etablererkurs klarer å skape 3-4 nye arbeidsplasser (ekte eksempel fra et par personer i vårt nettverk – de ønsker å være anonyme)Denne type resultater har ikke blitt gjort nok synlig som en arbeids-skapingsstrategi. Det har vært lite satsing på etablering av egen næringsvirksomhet og generelt sosialt entreprenørskap som en aktuell strategi for de som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet for å stå på egne ben økonomisk og sosialt.

Imidlertid har det vist seg at mange med for eksempel innvandrer-bakgrunn har en sterkere gründerkultur enn det som har vært vanlig her i landet. Næringsutvikling av små levebrødsforetak som i noen tilfeller utvikes til større virksomheter bidrar som en viktig faktor i forhold til jobbskaping og verdiskaping - også fordi en del av bedriftene etter hvert ansetter flere med innvandrerbakgrunn og blir dermed arbeidsgivere og skattebetalere i tillegg. Det finnes en stor underskog av små bedrifter i dette landet som sammen skaper enorme verdier for fellesskapet, men som opplever å ikke bli sett/hørt i forhold til den generelle næringspolitikken og virkemiddelapparatet i Norge. Verden er i endring, og den ansatt-kulturen som har preget Norge må endres i tråd med denne utviklingen. Like vilkår i forhold til dagpenger, sykepenger og andre velferdsordninger, og en lettere overgang fra trygd til etablering er en forutsetning for at en ytterligere vekst kan finne sted. Nye virkemidler bør utvikles i samarbeid mellom ulike etater/virkemidler og i nær dialog med brukere/og deres interesseorganisasjoner slik at tilpassede tilskudds-ordninger, inkluderingsstiltak, jobbskapingstiltak kan skapes gjennom privat –offentlig samarbeid inne sosialt entreprenørskap. De med ansvar for næringsutvikling og finansiering kan samarbeide for å bedre mulighetene til å lykkes med en slik strategi. Slik det er nå oppleves det som om det er lite dialog mellom det sosiale/velferds feltet og de med ansvar for næringsutvikling. Et nærmere samarbeid kan gi stor samfunnsøkonomisk effekt, bl.a. for de nærmere 800 000 som er mer eller mindre satt utenfor arbeidslivet og lever av trygdeordninger.

Nettverkskreditt ordningen har vist seg å fungere godt i forhold til næringsetablering blant innvandrere og andre som ikke kvalifiserer for finansiering gjennom ordinær bank. I ordningen får de som ønsker å starte egen bedrift kursing, oppfølging, nettverk og finansiering som lån til næringsvirksomhet som en vei inn i arbeidslivet.

1. Nettverkskreditt BA har lenge arbeidet med etablerere med minoritetsbakgrunn, og mange av disse opplever en dobbelt diskriminering når de ønsker å etablere seg med egen næringsvirksomhet. Deres etablering er ofte eneste måte å få benyttet egne ressurser på, og mange har høy utdanning de ikke får brukt i Norge bl.a. grunnet diskriminering. Mange etablerer seg fordi de er nødt til det for å komme inn i arbeidsmarkedet. Derfor er det ønskelig å sette fokus på de sidene ved etableringsprosessen som innvandrer etablererne opplever som barrierer.

2. Mange er i en slik situasjon (opp mot 90% ved første kontakt) at de får støtte til livsopphold gjennom sosialhjelp eller en form for trygd (arbeidsledighetstrygd, introduksjonsprogram, attføring, uføretrygd, kvalifiseringsstønad, kursstønad osv). Det er nærmest umulig å få lån fra bank i en slik situasjon, og samtidig er det veldig vanskelig å få til overgangsordninger som gjør det mulig å ta skrittet fra sosialhjelp/trygd til egen etablering.

3. NAV har en ordning hvor dagpenger kan beholdes i en etableringsfase i inntil 9 mnd, men for sosialhjelpsmottakere mister de fleste retten til sosialhjelp/bostøtte umiddelbart når de etablerer seg. Også de som har tjent mindre enn 1,5 G siste år som lønnsmottaker - eller 3 G siste 3 år er ekskludert fra ordningen. Dermed har store grupper mennesker ikke rett på denne ordningen – den ekskluderer alle som lever på andre trygdeordninger enn dagpenger/attføring eller som driver egen næringsvirksomhet. Det er derfor stort behov for å utvikle overgangsordninger som behandler alle støttemottakere likt uavhengig av tidligere arbeidssituasjon. For de som ikke har vært i vanlig jobb og derfor må leve på sosialhjelp faller de nåværende ordningene svært skjevt ut og fører til en pasifisering fordi eget initiativ ikke belønnes i de nåværende ordningene. Det bør tilrettelegges ordninger som gjør det mulig å ta skrittet fra trygd/sosialhjelp til etablering uten å risikere å ikke ha penger til livsopphold.

4. Erfaringer internasjonalt viser at ved å tilrettelegge bedre for overgangen til arbeid kan flere motiveres til å gå ut i arbeid eller skape egen virksomhet. Slike overgangsordninger som kan virke motiverende kan også virke samfunnsbesparende på lengre sikt selv om det for noen kan bety at de beholder trygd/sosialhjelp i en periode under oppstart av næringsvirksomhet. I Irland har man for eksempel en ordning som kalles Back to Work Enterprise Allowance, som i korthet fungerer slik at man kan beholde hele sin trygd/sosialhjelp første år i en etableringsprosess, for så å trappe ned gradvis det neste året. Man kan i tillegg beholde evt. næringsinntekt, bostøtte og evt. andre former for offentlig støtte. Ordningen er åpen for de som i en 12 mnd. periode har mottatt en eller annen form for offentlig støtte til livsopphold, og den inkluderer det som i Norge tilsvarer kursstønad, introduksjons stønad, tiltak/praksisplass, AMO-kurs i tillegg til arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, attføring, og uføretrygd.

5. Økonomisk trygghet i oppstarts perioden, gode tilgjengelige finansieringsordninger som er tilgjengelige for de minste bedriftene over hele landet og som ikke er avhengig av hvor du bor, hvilken bransje du starter innenfor etc. kan bl.a. gjøre en stor forskjell. Slik Innovasjon Norge fungerer i dag har vi erfart at blant ca. 1200 gründere som nettverkskreditt BA har jobbet med de siste årene har kun to personer kvalifisert itl støtte gjennom Innovasjon Norge. Dette gjelder ikke bare innvandrere, men mange som starter småskala virksomhet. Noe må endres på dette feltet.

6. Det er behov for mer forskning og kartlegging av behov hos næringsdrivende/ etablerere med innvandrerbakgrunn for å skreddersy virkemidler til deres behov. Resultatene fra forsøksprosjekt som utføres i 2006 vil bidra til mer kunnskap om feltet.

7. Erfaringer fra forsøksporsjekt viser at gitt at personlig oppfølging og kursing av tilstrekkelig omfang finnes, og finansiering av virksomhet gjøres mulig gjennom tilpassede tilskudds og låneordninger kan denne formen for jobbskaping føre til inkludering i arbeidslivet og verdiskaping i form av nye økonomiske, kulturelle og sosiale verdier i landet. Det vil krever offentlig-privat partnerskap og samarbeid med næringslivet for å kunne løse disse oppgavene på best mulig måte for eksempel gjennom målrettede sosiale investeringer. Mye erfaring fra denne typen arbeid finnes i England og USA. Det foreslås at et utvalg av aktuelle aktører fra ulike deler av offentlig og privat virksomhet innhenter informasjon om ordninger som fungerer godt og som kan tilpasses norsk kontekst.

8. Mye ligger godt til rette i Norge for å lykkes med en arbeidsskapingsstrategi gjennom etablering av ny næringsvirksomhet blant innvandrere og andre med behov for tilpassede virkemidler. Det vises til gode eksempler fra etablerte nye bedrifter som med kompetanse og erfaring har skapt viktige verdier – og ikke er opptatt av hvor man kommer fra eller hva slags hudfarge, religion, tradisjon man har. Om mennesker blir gitt muligheter for å skape noe nytt innenfor rammer som ikke utgjør for stor risiko, vil mye kunne skje i forhold til inkludering i det ordinære arbeids og næringslivet.

9. Nettverkskreditt BA gir i nært samarbeid med Cultura Garantifond og Cultura Bank etablererlån til gründere som faller utenfor andre finansieringsordninger på grunn av manglende sikkerhet eller betalingsevne. Lånene er basert på personlig karakter, forretingsplan, sosial kapital og tillitt fra en nettverksgruppe eller garantister. Ordningen er knyttet opp mot en garantiordning gjennom det Europeiske Investeringsfondet som sikrer at Nettverkskreditt/Cultura bank kan ta høyere risiko og nå etablerere og næringsdrivende som faller utenfor andre finansieringsordninger. Lån inntil 200.000 kan innvilges innenfor denne ordningen.

Mikrofinans som får ting til å gro

Mikrofinans som forandrer og en ny form for økonomisk tekning – hva har det med oss her i Norge å gjøre? Dette er min historie om sosialt entreprenørskap satt i system for å gi folk nye muligheter til å vokse. Muhammad Yunus - fredsprisvinner i 2006 beskriver fattige som små bonsai trær som med tilstrekkelig jordsmonn (rammebetingelser og nettverk) og vann (penger og opplæring/veiledning) kan vokse til store livskraftige trær.

Fredsprisen til Grameen Bank og Muhammad Yunus var en av mange positive hendelser som peker i positiv retning – spesielt for de som vil noe med livet sitt. En tro på menneskers evne til å skape et bedre liv for seg selv kjennetegner mikrofinans bevegelsen. En god forretningsidè, tilgang på små lån, spareordning, nettverk og veiledning er ingrediensene som skal til for å gi folk mulighet til å stå på egne ben økonomisk. Samtidig kan ofte den sosiale kapitalen være minst like viktig. Stolte kvinner og menn som har skapt sitt eget levebrød handler om mer enn penger. Det å få støtte fra et nettverk, opplæring og oppmuntringer underveis kan være like viktig. Her vil jeg fortelle min historie om hva mikrofinans har fått bety for meg og mange andre med meg. Det handler om en ny måte å tenke på: I stedet for å være arbeidstaker blir fokuset forflyttet mot å være arbeidsskaper. I stedet for å snakke om fattigdom kan vi nå fokusere på rikdommen i kultur og menneskelige relasjoner – ting vi ikke kan kjøpe for penger. Det handler om å handle her og nå, følge drømmene og la menneskemøter og felles innsats forandre fremtiden. Det er det Muhammad Yunus, min venn og kollega gjennom 13 år har lært meg. Og hva har så det ført til? Her begynner min historie om sosialt entreprenørskap i praksis i Norge.

Det hele begynte med mitt første møte med mikrofinans i India i 1989. Jeg var 20 år og var på besøk hos Ranchi KFUM. Jeg møtte en kvinne i slummen i Ranchi som hadde tatt lån og startet sin egen lille virksomhet, og som tidligere hadde levd av å feie gaten. Hun hadde på den måten klart å finansiere medisin studier for sin sønn som var ferdig lege! Den opplevelsen og møte med sterke kvinner i Bangladesh KFUK og senere BRAC og Grameen Bank med Yunus i spissen fikk meg til å velge arbeid med mikrofinans og utvikling som min livs-visjon. Denne visjonen deler jeg med millioner av mennesker som gjennom mikrofinans har skapt seg et bedre liv gjennom egen skaperkraft og ved å ta ansvaret i eget liv. Sterke møter med mennesker, spesielt kvinner i alle deler av verden som har vist at det nytter å forandre verden – ett steg av gangen. Hva skulle bli mitt steg?

Feltarbeid på landsbygda i Bangladesh ble det neste steget. Der lærte jeg mikrofinans i praksis både fra KFUK og KFUM og senere fra Grameen bank. I 1996 startet jeg mitt arbeid med mikrofinans i Norge. Jeg grunnla en mikrofinans ordning for innvandrere som fikk navnet Nettverkskreditt. Nettverkskreditt er navnet på den norske formen for mikrofinans. Jeg har de 13 siste årene ledet arbeidet som har gjort bl.a. innvandrere og en del kvinner i Norge til arbeidskapere i stedet for arbeidsledige eller trygdemottakere. Selvsagt er det mange av de som har kommet som har vanlig jobb også, men i veldig mange tilfeller er det jobber de er overkvalifisert for. Mange har veldig høy utdanning og/eller god realkompetanse som de ikke får brukt i Norge grunnet diskriminering eller vanskelighet med godkjenning av deres kompetanse. Mer enn 1000 mennesker har benyttet tjenester fra nettverket, og hundrevis har kommet i gang med egen næringsdrift. Noen har fremdeles en deltidsjobb i tillegg, mens andre har skapt sitt eget levebrød. Noen har til og med flere ansatte. Gjennom små lån, sparing og opplæring og veiledning har mange fått gjort drømmene sine til virkelighet. Frisører , importører, eksportører, transportører, håndverkere, designere, kunstnere, natur terapeuter, skreddere, bakere, og mange andre typer virksomheter har blitt til.

Historisk bakgrunn
I forbindelse med Nobels fredspris har sikkert de fleste hørt om Grameen Bank, landsbybanken i Bangladesh som fra 1976 ga lån til bl.a. kvinner i Bangladesh slik at de kunne skape sitt eget levebrød. Banken har til i dag gitt over 7,9 millioner lån, og over 90% av låntakerne er kvinner. Til sammen er det på verdensbasis mer enn 110 millioner mennesker, de fleste kvinner, som er involvert i Mikrofinans ordninger. Men det startet slett ikke i Bangladesh, men ca. 200 år tidligere med de Irske lånefondene som ble startet av en ekte sosial entreprenør: Jonathan Swift (1667-1745)! Bankvesen hadde man ikke i Irland på den tiden. Derfor organiserte Swift et fond som lånte ut til næringsvirksomhet basert på tillit og sosial kapital (Lemire et al. 2002). For å få lån måtte man ha minst to naboer som var villige til å skrive under på at låntakeren var en rettskaffen person de hadde tillit til. Overraskende nok var det en fjerdedel kvinner blant de som lånte fra disse fondene i perioden fra 1780-1900. Faktisk tok 13% av alle enslige kvinner i Irland i perioden lån fra disse fondene. Parallellen til ordningen Grameen Bank bygget i Bangladesh fra1970-tallet og nettverkskreditt ordningen som ble til i Norge på 90-tallet er slående. Selvsagt har kvinneandelen økt til over 90% men eksempelet fra Irland er likevel relevant. Gruppelån blir brukt som metode i noen av mikrofinans programmene, og på den måten bygges også sosial kapital i tillegg til tilgang på finansiell kapital. Muhammad Yunus beskriver ”peer lending” altså gruppelån, som også Nettverkskreditt har, på denne måten:

"The important thing about peer lending is that you are building a community, you are building a future. It is not just individual steps, it is a total community together. Then you start looking at their children, the future, what technology there would be, what the problems are. So I see that between the individual loans and the community you have the peer lending. Peer lending is so much more powerful than just bringing the money, money is powerful, but peer lending makes it more powerful" (Kilde: Eget intervju med Yunus april 2006)

I tillegg legger han vekt på viktigheten av at mennesker tar ansvar i eget liv når de blir gitt tillitt gjennom å få tilgang på lån. Det som da skjer er at mennesker bygger opp sin kapasitet til å løse egne problemer og stå på egne ben også økonomisk etter hvert som virksomheter bygges opp. Muhammad Yunus fortsetter:

"Instead of the person being dependent on other people’s tax money, the person now can be a tax payer herself or himself. So society has accomplished a big thing, and all you did was to give the person a scope to accept a loan. It did not cost you any money! We proposed 36 amendments to the welfare law which are against microcredit programmes in the United States. This is very important as the people do feel comfortable with it. If they feel threatened they will stay where they are because they feel very safe – “the government is taking care of me”. So they have to feel comfortable making the change. " (Kilde: Eget intervju med ham i april 2006)

Også i Norge er denne problemstillingen aktuell. Velferdsordninger vi tar som en selvfølge er en god ting, men de kan samtidig føre til passivitet, og kommuniserer til en del at ”vi trenger deg ikke”. En holdning hvor ren pengestøtte til livsopphold uten mulighet til å benytte egne ressurser er både dyrt for samfunnet og sløsing med viktige menneskelige ressurser. Gitt muligheten kan mennesker vokse, ideer kan bli virkeliggjort og samfunnet kan spare økonomiske ressurser. Tilbake til bonsai treet vi begynte med: Det å holdes nede når det finnes potensial til å vokse seg stor og kraftfull gitt at man får god jord, vann og gjødning betyr en hel del! Så hva skal da til? Økonomisk trygghet i oppstartsperiodenen, gode tilgjengelige finansieringsordninger som ikke er avhengig av hvor du bor, hvilken bransje du starter innenfor etc. kan bl.a. gjøre en stor forskjell. I Irland har man for eksempel en ordning som kalles Back to Work Enterprise Allowance, og fungerer i korthet slik at man kan beholde hele sin trygd/sosialhjelp første år i en etableringsprosess, for så å trappe ned gradvis det neste året. Man kan i tillegg beholde evt. næringsinntekt, bostøtte og evt. andre former for offentlig støtte. Ordningen er åpen for de som i en 12 mnd. periode har mottatt en eller annen form for offentlig støtte til livsopphold, og den inkluderer det som i Norge tilsvarer kursstønad, introduksjons stønad, praksisplass, AMO-kurs i tillegg til arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, attføring, og uføretrygd.

Tilgang på veiledning og opplæring i hele landet tilpasset også spesielle behov hos de som er nye i landet, ungom, kvinner etc. er også svært viktig. Nettverkskreditt ordningen i Norge gir mulighet til å få nettverk, opplæring og småskala finansiering. Nettverkskreditt er en alternativ låne - og nettverksordning rettet mot bl.a. kvinnelige bedrifts-etablerere og innvandrere med behov for små lån fra 10.000-200 000, nettverk og opplæring. Ordningen bygger bl.a. på Grameen Banks filosofi om å fylle hullene som skapes i et markedsorientert banksystem, der du må ha penger for å få låne penger. Mange opplever å bli ekskludert fra det ordinære lånemarkedet grunnet strenge krav i forhold til fast inntekt/sikkerhet. I en slik situasjon har Nettverkskreditt BA i nært samarbeid med Cultura Garantifond og i nært samarbeid med Cultura bank tatt mål av seg til å være en alternativ låneordning i Norge. Sammen gir vi muligheter for å innvilge lån til næringsetablering basert på tillitt og nettverk. I nettverkskreditt er det deltakelse og tillitt som fører til kredittverdighet, og sosial kapital bygges gradvis gjennom nettverket. Folk som ellers ikke hadde hatt muligheter til å skaffe finansiering til oppstart eller forbedret drift av småskala næringsvirksomhet får gjennom ordningen en mulighet til å bruke egne ressurser og skape seg sin egen arbeidsplass. For mange betyr dette også forbedret kontroll med egen situasjon, bedre livskvalitet og minsket avhengighet av det lokale arbeidsmarkedet eller av ulike trygdeordninger.

Nettverkskreditt er basert på arbeid med nettverksgrupper (solidaritetsgrupper) med 4 -7 deltakere. Gruppen planlegger sine etableringsideer, lager forretningsplaner og sparer til et gruppefond som fungerer som sikkerhet for senere lån (må ha spart minst 10% av utestående lånebeløp for hele gruppen). Gruppemedlemmene er i fellesskap ansvarlig for å innvilge og kreve tilbakebetalt lånene, men hver enkelt er ansvarlig for tilbakebetaling av eget lå. Gruppen kan derimot risikere at sparepengene må brukes til nedbetaling av lån om noe går galt. Derfor passer gruppen ekstra godt på å ikke ta for stor risiko, og kvalitetssikrer dermed prosjekter på en god måte. Små gruppelån innledningsvis kan gi tilgang på større individuelle lån. Gjennom Nettverkskreditt BA sitt samarbeid med Cultura garantifond og Cultura Bank gis det lån fra kr 10.000- kr.200.000. Et trappetrinns system for størrelsen på lånene sikrer at beløpet stiger etter hvert som virksomheten vokser. Ordningen er også med å skape kredittverdighet, og mange av kundene går etter hvert over til å ta vanlige banklån.

Nettverkskreditt er sosialt entreprenørskap i praksis hvor etablereren kan teste ut sin forretningsidé i nettverksgruppen, utvikle strategier/planer, markedsføre seg sammen og få tilgang på lån til oppstart eller forbedring av driften. Opplæring og veiledning fra et nettverk av ressurspersoner og gruppeveiledere er også en del av ordningen. Nettverkskreditt bidrar til personlig utvikling, sysselsetting, utvikling i lokalsamfunn, og inkludering av etablerere med bl.a. minoritets-bakgrunn i samfunn og næringsliv.

Drømmer som omsettes til verdier...

Vi lever fremdeles i et samfunn preget av en ansatt kultur og hvor verdiskaping knyttes tett opp til det etablerte næringsliv med eksportvirksomhet, høyteknologi og store bedrifter innen olje, finans, telekommunikasjon og lignende. De fleste virkemidler innen næringslivet reflekterer dette bildet, og ca. 80% av satsing på innovasjon og nyskaping går til 20% av bedriftene. Ofte faller de minste bedriftene utenom disse ordningene på grunn av valg av bransje, mangel på sikkerhet/mulighet til å ta risiko, vilje til å ta pant i eget hjem for å skaffe finansiering men også fordi mange starter veldig forsiktig og dermed ikke klarer å skaffe seg investorer eller bankfinansiering. Men verdiskaping handler om så uendelig mye mer – det å virkeliggjøre drømmer gjennom bruk av egne ressurser og evner, det å løse sosiale- og omsorgs oppgaver, og forskjellige former for tjenesteyting handler også om verdiskaping.

Et eksempel er Sheila Venvik i Trondheim. Hun er opprinnelig fra Uganda og har gått etablererkurs som arrangeres i samarbeid mellom Senter for Voksenopplæring i Trondheim (SEVO) og Nettverkskreditt BA. Ideen hennes er klesplagg for ammende kvinner – av en mer praktisk type enn det som allerede finnes på markedet. Plagget skal gjøre det mulig å amme uten å vise kroppen. En prototyp er laget på Røros, og snart skal større produksjon i gang. Både Uganda og Skandinavia skal være marked for produktet. Amme-opplysning blant kvinner i Uganda er også en del av konseptet til Sheila.
Veien videreTilbake til visjonen vi startet med. Jeg ser klart at visjonene til Muhammad Yunus har gitt verden en kraftfull modell som allerede har hjulpet over 110 mill mennesker å forbedre sine liv. Han ser tilgang til kreditt som en menneskerett. Også hans nye konsept Social Business Enterprises vil ha stor innflytelse framover. Det representerer en tankegang hvor spørsmålet blir hvor mye godt kan gjøres for pengene vi tjener? Han ser til og med finanskrisen som en mulighet til å skape dyptpløyende endringer der vi får et finans system som inkluderer alle og som er preget av dypere verdi enn bare profitt. Et eksempel er den gruppen av firmaer som er knyttet til Grameen familien i Bangladesh. Disse firmaene produserer Yoghurt, energi, rent vann, tekstiler, driver øyeklinikker – listen er lang . Felles for dem er at avkastningen reinvesteres i bedriften og samtidig bidrar virksomhetene til å løse sosiale, miljømessige eller helsemessige formål. Også i Norge er mikrofinans et eksempel på en virksomhet med både sosial og økonomisk effekt. Det er behov for mikrofinans også i verdens rikeste land. En ekspansjon av tilbudet må nå til – jeg ønsker meg en stor skog av små firmaer som skaper verdier for seg selv og andre. Her kan sosiale investorer spille en viktig rolle. De kan investere i både god vediskaping og sosial og økonomisk endring for de som trenger det mest i Norge. Noen som tar utfordringen?

Referanser: Lemire, B., Pearson, R., and Campbell, G. (eds.) Women and Credit: Researching the Past, Refiguring the Future. Berg, Oxford, 2002.