Sunday, 19 December 2010
Friday, 3 December 2010
Fakta om hva som skjedde med Grameen og Yunus
Som en nær venn av Yunus gjennom 16 år har jeg god kjennskap til hvordan Yunus og Grameen opererer. Bildet som ble gitt i Brennpunkt dokumentaren «Fanget i mikrogjeld» gir et veldig ensidig bilde. Det Grameen Bank gjorde i 1998 var helt legitim om man ser på dokumentasjon fra Norad den 7/12 2010 og en forklaring fra Yunus senteret.
Pengene ble overført til Grameen Kalyan som så lånte dem direkte tilbake til Grameen Bank hvor midlene ble brukt til de formål de var ment for fra starten. Imidlertid førte transaksjonen til en viktig effekt: Grameen Bank betalt e 2% renter for pengene, og disse renteinntektene gjorde det mulig å bl.a. bygge en rekke helsesentre rundt i Bangladesh for bankens medlemmer. Denne virksomheten ble faktisk selværende etter en tid. Du kan lese mer om det i denne artikkelen fra frittstående forskere:
http://www.microcapital.org/microcapital-story-grameen-kalyan-offers-health-microinsurance-for-usd-173-per-year-and-partners-with-pfizer-inc-ge-healthcare-and-mayo-clinic-is-it-economically-viable/ Pengene ble altså brukt i tråd med forutsetningene fra NORAD, og det er IKKE snakk om at Yunus har tatt penger til andre formål enn avtalt, og han har ikke brutt noen form for revisjons regler heller. Dokumentaren gir et helt skjevt bilde av det som skjedde.
Effektiv rente i Grameen er maks 22% ikke 30% som det blir sagt i dokumentaren. Se mer om deres renter her: http://www.grameen.com/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=175
Oppsummering om renter fra Grameens hjemmeside:
Low Interest Rates
Government of Bangladesh has fixed interest rate for government-run microcredit programmes at 11 per cent at flat rate. It amounts to about 22 per cent at declining basis. Grameen Bank's interest rate is lower than government rate.
There are four interest rates for loans from Grameen Bank : 20% for income generating loans, 8% for housing loans, 5% for student loans, and 0% (interest-free) loans for Struggling Members (beggars). All interests are simple interest, calculated on declining balance method. This means, if a borrower takes an income-generating loan of say, Tk 1,000, and pays back the entire amount within a year in weekly instalments, she'll pay a total amount of Tk 1,100, i.e. Tk 1,000 as principal, plus Tk 100 as interest for the year, equivalent to 10% flat rate.
Jeg har selv sett en rekke eksempler på bedring for folk i Bangladesh og andre steder etter at de har brukt mikrolån til å starte EGEN NÆRINGSVIRKSOMHET som bringer nye inntekter til personen. Poenget er at mikrofinans som brukes ukritisk til forbruk er ikke i tråd med intensjonene. Det kan sammenliknes med folk som handler over evne med kredittkort her hjemme. Det kan føre til gjeldskrise uansett om man bor i Norge eller i Bangladesh. Ideen med mikrofinans er at det skal være oppfølging av bruken av lånene, kursing/veiledning er også en del av konseptet. Uten denne delen kan mye gå galt. Det kan være sunt med en debatt om bruken av mikrofinans lån internasjonalt fordi enkelte missbruker konseptet, men det er ikke tilfelle med Grameen Bank. Debatt er sunt for også mikrofinans sektoren, men denne dokumentaren ga kun et ensidig bilde av situasjonen. Hadde den vært mer balansert ville seerne fått et helt annet og mer riktig inntrykk.
Pengene ble overført til Grameen Kalyan som så lånte dem direkte tilbake til Grameen Bank hvor midlene ble brukt til de formål de var ment for fra starten. Imidlertid førte transaksjonen til en viktig effekt: Grameen Bank betalt e 2% renter for pengene, og disse renteinntektene gjorde det mulig å bl.a. bygge en rekke helsesentre rundt i Bangladesh for bankens medlemmer. Denne virksomheten ble faktisk selværende etter en tid. Du kan lese mer om det i denne artikkelen fra frittstående forskere:
http://www.microcapital.org/microcapital-story-grameen-kalyan-offers-health-microinsurance-for-usd-173-per-year-and-partners-with-pfizer-inc-ge-healthcare-and-mayo-clinic-is-it-economically-viable/ Pengene ble altså brukt i tråd med forutsetningene fra NORAD, og det er IKKE snakk om at Yunus har tatt penger til andre formål enn avtalt, og han har ikke brutt noen form for revisjons regler heller. Dokumentaren gir et helt skjevt bilde av det som skjedde.
Effektiv rente i Grameen er maks 22% ikke 30% som det blir sagt i dokumentaren. Se mer om deres renter her: http://www.grameen.com/index.php?option=com_content&task=view&id=26&Itemid=175
Oppsummering om renter fra Grameens hjemmeside:
Low Interest Rates
Government of Bangladesh has fixed interest rate for government-run microcredit programmes at 11 per cent at flat rate. It amounts to about 22 per cent at declining basis. Grameen Bank's interest rate is lower than government rate.
There are four interest rates for loans from Grameen Bank : 20% for income generating loans, 8% for housing loans, 5% for student loans, and 0% (interest-free) loans for Struggling Members (beggars). All interests are simple interest, calculated on declining balance method. This means, if a borrower takes an income-generating loan of say, Tk 1,000, and pays back the entire amount within a year in weekly instalments, she'll pay a total amount of Tk 1,100, i.e. Tk 1,000 as principal, plus Tk 100 as interest for the year, equivalent to 10% flat rate.
Jeg har selv sett en rekke eksempler på bedring for folk i Bangladesh og andre steder etter at de har brukt mikrolån til å starte EGEN NÆRINGSVIRKSOMHET som bringer nye inntekter til personen. Poenget er at mikrofinans som brukes ukritisk til forbruk er ikke i tråd med intensjonene. Det kan sammenliknes med folk som handler over evne med kredittkort her hjemme. Det kan føre til gjeldskrise uansett om man bor i Norge eller i Bangladesh. Ideen med mikrofinans er at det skal være oppfølging av bruken av lånene, kursing/veiledning er også en del av konseptet. Uten denne delen kan mye gå galt. Det kan være sunt med en debatt om bruken av mikrofinans lån internasjonalt fordi enkelte missbruker konseptet, men det er ikke tilfelle med Grameen Bank. Debatt er sunt for også mikrofinans sektoren, men denne dokumentaren ga kun et ensidig bilde av situasjonen. Hadde den vært mer balansert ville seerne fått et helt annet og mer riktig inntrykk.
Subscribe to:
Posts (Atom)