Mikrofinans som forandrer og en ny form for økonomisk tekning – hva har det med oss her i Norge å gjøre? Dette er min historie om sosialt entreprenørskap satt i system for å gi folk nye muligheter til å vokse. Muhammad Yunus - fredsprisvinner i 2006 beskriver fattige som små bonsai trær som med tilstrekkelig jordsmonn (rammebetingelser og nettverk) og vann (penger og opplæring/veiledning) kan vokse til store livskraftige trær.
Fredsprisen til Grameen Bank og Muhammad Yunus var en av mange positive hendelser som peker i positiv retning – spesielt for de som vil noe med livet sitt. En tro på menneskers evne til å skape et bedre liv for seg selv kjennetegner mikrofinans bevegelsen. En god forretningsidè, tilgang på små lån, spareordning, nettverk og veiledning er ingrediensene som skal til for å gi folk mulighet til å stå på egne ben økonomisk. Samtidig kan ofte den sosiale kapitalen være minst like viktig. Stolte kvinner og menn som har skapt sitt eget levebrød handler om mer enn penger. Det å få støtte fra et nettverk, opplæring og oppmuntringer underveis kan være like viktig. Her vil jeg fortelle min historie om hva mikrofinans har fått bety for meg og mange andre med meg. Det handler om en ny måte å tenke på: I stedet for å være arbeidstaker blir fokuset forflyttet mot å være arbeidsskaper. I stedet for å snakke om fattigdom kan vi nå fokusere på rikdommen i kultur og menneskelige relasjoner – ting vi ikke kan kjøpe for penger. Det handler om å handle her og nå, følge drømmene og la menneskemøter og felles innsats forandre fremtiden. Det er det Muhammad Yunus, min venn og kollega gjennom 13 år har lært meg. Og hva har så det ført til? Her begynner min historie om sosialt entreprenørskap i praksis i Norge.
Det hele begynte med mitt første møte med mikrofinans i India i 1989. Jeg var 20 år og var på besøk hos Ranchi KFUM. Jeg møtte en kvinne i slummen i Ranchi som hadde tatt lån og startet sin egen lille virksomhet, og som tidligere hadde levd av å feie gaten. Hun hadde på den måten klart å finansiere medisin studier for sin sønn som var ferdig lege! Den opplevelsen og møte med sterke kvinner i Bangladesh KFUK og senere BRAC og Grameen Bank med Yunus i spissen fikk meg til å velge arbeid med mikrofinans og utvikling som min livs-visjon. Denne visjonen deler jeg med millioner av mennesker som gjennom mikrofinans har skapt seg et bedre liv gjennom egen skaperkraft og ved å ta ansvaret i eget liv. Sterke møter med mennesker, spesielt kvinner i alle deler av verden som har vist at det nytter å forandre verden – ett steg av gangen. Hva skulle bli mitt steg?
Feltarbeid på landsbygda i Bangladesh ble det neste steget. Der lærte jeg mikrofinans i praksis både fra KFUK og KFUM og senere fra Grameen bank. I 1996 startet jeg mitt arbeid med mikrofinans i Norge. Jeg grunnla en mikrofinans ordning for innvandrere som fikk navnet Nettverkskreditt. Nettverkskreditt er navnet på den norske formen for mikrofinans. Jeg har de 13 siste årene ledet arbeidet som har gjort bl.a. innvandrere og en del kvinner i Norge til arbeidskapere i stedet for arbeidsledige eller trygdemottakere. Selvsagt er det mange av de som har kommet som har vanlig jobb også, men i veldig mange tilfeller er det jobber de er overkvalifisert for. Mange har veldig høy utdanning og/eller god realkompetanse som de ikke får brukt i Norge grunnet diskriminering eller vanskelighet med godkjenning av deres kompetanse. Mer enn 1000 mennesker har benyttet tjenester fra nettverket, og hundrevis har kommet i gang med egen næringsdrift. Noen har fremdeles en deltidsjobb i tillegg, mens andre har skapt sitt eget levebrød. Noen har til og med flere ansatte. Gjennom små lån, sparing og opplæring og veiledning har mange fått gjort drømmene sine til virkelighet. Frisører , importører, eksportører, transportører, håndverkere, designere, kunstnere, natur terapeuter, skreddere, bakere, og mange andre typer virksomheter har blitt til.
Historisk bakgrunn
I forbindelse med Nobels fredspris har sikkert de fleste hørt om Grameen Bank, landsbybanken i Bangladesh som fra 1976 ga lån til bl.a. kvinner i Bangladesh slik at de kunne skape sitt eget levebrød. Banken har til i dag gitt over 7,9 millioner lån, og over 90% av låntakerne er kvinner. Til sammen er det på verdensbasis mer enn 110 millioner mennesker, de fleste kvinner, som er involvert i Mikrofinans ordninger. Men det startet slett ikke i Bangladesh, men ca. 200 år tidligere med de Irske lånefondene som ble startet av en ekte sosial entreprenør: Jonathan Swift (1667-1745)! Bankvesen hadde man ikke i Irland på den tiden. Derfor organiserte Swift et fond som lånte ut til næringsvirksomhet basert på tillit og sosial kapital (Lemire et al. 2002). For å få lån måtte man ha minst to naboer som var villige til å skrive under på at låntakeren var en rettskaffen person de hadde tillit til. Overraskende nok var det en fjerdedel kvinner blant de som lånte fra disse fondene i perioden fra 1780-1900. Faktisk tok 13% av alle enslige kvinner i Irland i perioden lån fra disse fondene. Parallellen til ordningen Grameen Bank bygget i Bangladesh fra1970-tallet og nettverkskreditt ordningen som ble til i Norge på 90-tallet er slående. Selvsagt har kvinneandelen økt til over 90% men eksempelet fra Irland er likevel relevant. Gruppelån blir brukt som metode i noen av mikrofinans programmene, og på den måten bygges også sosial kapital i tillegg til tilgang på finansiell kapital. Muhammad Yunus beskriver ”peer lending” altså gruppelån, som også Nettverkskreditt har, på denne måten:
"The important thing about peer lending is that you are building a community, you are building a future. It is not just individual steps, it is a total community together. Then you start looking at their children, the future, what technology there would be, what the problems are. So I see that between the individual loans and the community you have the peer lending. Peer lending is so much more powerful than just bringing the money, money is powerful, but peer lending makes it more powerful" (Kilde: Eget intervju med Yunus april 2006)
I tillegg legger han vekt på viktigheten av at mennesker tar ansvar i eget liv når de blir gitt tillitt gjennom å få tilgang på lån. Det som da skjer er at mennesker bygger opp sin kapasitet til å løse egne problemer og stå på egne ben også økonomisk etter hvert som virksomheter bygges opp. Muhammad Yunus fortsetter:
"Instead of the person being dependent on other people’s tax money, the person now can be a tax payer herself or himself. So society has accomplished a big thing, and all you did was to give the person a scope to accept a loan. It did not cost you any money! We proposed 36 amendments to the welfare law which are against microcredit programmes in the United States. This is very important as the people do feel comfortable with it. If they feel threatened they will stay where they are because they feel very safe – “the government is taking care of me”. So they have to feel comfortable making the change. " (Kilde: Eget intervju med ham i april 2006)
Også i Norge er denne problemstillingen aktuell. Velferdsordninger vi tar som en selvfølge er en god ting, men de kan samtidig føre til passivitet, og kommuniserer til en del at ”vi trenger deg ikke”. En holdning hvor ren pengestøtte til livsopphold uten mulighet til å benytte egne ressurser er både dyrt for samfunnet og sløsing med viktige menneskelige ressurser. Gitt muligheten kan mennesker vokse, ideer kan bli virkeliggjort og samfunnet kan spare økonomiske ressurser. Tilbake til bonsai treet vi begynte med: Det å holdes nede når det finnes potensial til å vokse seg stor og kraftfull gitt at man får god jord, vann og gjødning betyr en hel del! Så hva skal da til? Økonomisk trygghet i oppstartsperiodenen, gode tilgjengelige finansieringsordninger som ikke er avhengig av hvor du bor, hvilken bransje du starter innenfor etc. kan bl.a. gjøre en stor forskjell. I Irland har man for eksempel en ordning som kalles Back to Work Enterprise Allowance, og fungerer i korthet slik at man kan beholde hele sin trygd/sosialhjelp første år i en etableringsprosess, for så å trappe ned gradvis det neste året. Man kan i tillegg beholde evt. næringsinntekt, bostøtte og evt. andre former for offentlig støtte. Ordningen er åpen for de som i en 12 mnd. periode har mottatt en eller annen form for offentlig støtte til livsopphold, og den inkluderer det som i Norge tilsvarer kursstønad, introduksjons stønad, praksisplass, AMO-kurs i tillegg til arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp, attføring, og uføretrygd.
Tilgang på veiledning og opplæring i hele landet tilpasset også spesielle behov hos de som er nye i landet, ungom, kvinner etc. er også svært viktig. Nettverkskreditt ordningen i Norge gir mulighet til å få nettverk, opplæring og småskala finansiering. Nettverkskreditt er en alternativ låne - og nettverksordning rettet mot bl.a. kvinnelige bedrifts-etablerere og innvandrere med behov for små lån fra 10.000-200 000, nettverk og opplæring. Ordningen bygger bl.a. på Grameen Banks filosofi om å fylle hullene som skapes i et markedsorientert banksystem, der du må ha penger for å få låne penger. Mange opplever å bli ekskludert fra det ordinære lånemarkedet grunnet strenge krav i forhold til fast inntekt/sikkerhet. I en slik situasjon har Nettverkskreditt BA i nært samarbeid med Cultura Garantifond og i nært samarbeid med Cultura bank tatt mål av seg til å være en alternativ låneordning i Norge. Sammen gir vi muligheter for å innvilge lån til næringsetablering basert på tillitt og nettverk. I nettverkskreditt er det deltakelse og tillitt som fører til kredittverdighet, og sosial kapital bygges gradvis gjennom nettverket. Folk som ellers ikke hadde hatt muligheter til å skaffe finansiering til oppstart eller forbedret drift av småskala næringsvirksomhet får gjennom ordningen en mulighet til å bruke egne ressurser og skape seg sin egen arbeidsplass. For mange betyr dette også forbedret kontroll med egen situasjon, bedre livskvalitet og minsket avhengighet av det lokale arbeidsmarkedet eller av ulike trygdeordninger.
Nettverkskreditt er basert på arbeid med nettverksgrupper (solidaritetsgrupper) med 4 -7 deltakere. Gruppen planlegger sine etableringsideer, lager forretningsplaner og sparer til et gruppefond som fungerer som sikkerhet for senere lån (må ha spart minst 10% av utestående lånebeløp for hele gruppen). Gruppemedlemmene er i fellesskap ansvarlig for å innvilge og kreve tilbakebetalt lånene, men hver enkelt er ansvarlig for tilbakebetaling av eget lå. Gruppen kan derimot risikere at sparepengene må brukes til nedbetaling av lån om noe går galt. Derfor passer gruppen ekstra godt på å ikke ta for stor risiko, og kvalitetssikrer dermed prosjekter på en god måte. Små gruppelån innledningsvis kan gi tilgang på større individuelle lån. Gjennom Nettverkskreditt BA sitt samarbeid med Cultura garantifond og Cultura Bank gis det lån fra kr 10.000- kr.200.000. Et trappetrinns system for størrelsen på lånene sikrer at beløpet stiger etter hvert som virksomheten vokser. Ordningen er også med å skape kredittverdighet, og mange av kundene går etter hvert over til å ta vanlige banklån.
Nettverkskreditt er sosialt entreprenørskap i praksis hvor etablereren kan teste ut sin forretningsidé i nettverksgruppen, utvikle strategier/planer, markedsføre seg sammen og få tilgang på lån til oppstart eller forbedring av driften. Opplæring og veiledning fra et nettverk av ressurspersoner og gruppeveiledere er også en del av ordningen. Nettverkskreditt bidrar til personlig utvikling, sysselsetting, utvikling i lokalsamfunn, og inkludering av etablerere med bl.a. minoritets-bakgrunn i samfunn og næringsliv.
Drømmer som omsettes til verdier...
Vi lever fremdeles i et samfunn preget av en ansatt kultur og hvor verdiskaping knyttes tett opp til det etablerte næringsliv med eksportvirksomhet, høyteknologi og store bedrifter innen olje, finans, telekommunikasjon og lignende. De fleste virkemidler innen næringslivet reflekterer dette bildet, og ca. 80% av satsing på innovasjon og nyskaping går til 20% av bedriftene. Ofte faller de minste bedriftene utenom disse ordningene på grunn av valg av bransje, mangel på sikkerhet/mulighet til å ta risiko, vilje til å ta pant i eget hjem for å skaffe finansiering men også fordi mange starter veldig forsiktig og dermed ikke klarer å skaffe seg investorer eller bankfinansiering. Men verdiskaping handler om så uendelig mye mer – det å virkeliggjøre drømmer gjennom bruk av egne ressurser og evner, det å løse sosiale- og omsorgs oppgaver, og forskjellige former for tjenesteyting handler også om verdiskaping.
Et eksempel er Sheila Venvik i Trondheim. Hun er opprinnelig fra Uganda og har gått etablererkurs som arrangeres i samarbeid mellom Senter for Voksenopplæring i Trondheim (SEVO) og Nettverkskreditt BA. Ideen hennes er klesplagg for ammende kvinner – av en mer praktisk type enn det som allerede finnes på markedet. Plagget skal gjøre det mulig å amme uten å vise kroppen. En prototyp er laget på Røros, og snart skal større produksjon i gang. Både Uganda og Skandinavia skal være marked for produktet. Amme-opplysning blant kvinner i Uganda er også en del av konseptet til Sheila.
Veien videreTilbake til visjonen vi startet med. Jeg ser klart at visjonene til Muhammad Yunus har gitt verden en kraftfull modell som allerede har hjulpet over 110 mill mennesker å forbedre sine liv. Han ser tilgang til kreditt som en menneskerett. Også hans nye konsept Social Business Enterprises vil ha stor innflytelse framover. Det representerer en tankegang hvor spørsmålet blir hvor mye godt kan gjøres for pengene vi tjener? Han ser til og med finanskrisen som en mulighet til å skape dyptpløyende endringer der vi får et finans system som inkluderer alle og som er preget av dypere verdi enn bare profitt. Et eksempel er den gruppen av firmaer som er knyttet til Grameen familien i Bangladesh. Disse firmaene produserer Yoghurt, energi, rent vann, tekstiler, driver øyeklinikker – listen er lang . Felles for dem er at avkastningen reinvesteres i bedriften og samtidig bidrar virksomhetene til å løse sosiale, miljømessige eller helsemessige formål. Også i Norge er mikrofinans et eksempel på en virksomhet med både sosial og økonomisk effekt. Det er behov for mikrofinans også i verdens rikeste land. En ekspansjon av tilbudet må nå til – jeg ønsker meg en stor skog av små firmaer som skaper verdier for seg selv og andre. Her kan sosiale investorer spille en viktig rolle. De kan investere i både god vediskaping og sosial og økonomisk endring for de som trenger det mest i Norge. Noen som tar utfordringen?
Et eksempel er Sheila Venvik i Trondheim. Hun er opprinnelig fra Uganda og har gått etablererkurs som arrangeres i samarbeid mellom Senter for Voksenopplæring i Trondheim (SEVO) og Nettverkskreditt BA. Ideen hennes er klesplagg for ammende kvinner – av en mer praktisk type enn det som allerede finnes på markedet. Plagget skal gjøre det mulig å amme uten å vise kroppen. En prototyp er laget på Røros, og snart skal større produksjon i gang. Både Uganda og Skandinavia skal være marked for produktet. Amme-opplysning blant kvinner i Uganda er også en del av konseptet til Sheila.
Veien videreTilbake til visjonen vi startet med. Jeg ser klart at visjonene til Muhammad Yunus har gitt verden en kraftfull modell som allerede har hjulpet over 110 mill mennesker å forbedre sine liv. Han ser tilgang til kreditt som en menneskerett. Også hans nye konsept Social Business Enterprises vil ha stor innflytelse framover. Det representerer en tankegang hvor spørsmålet blir hvor mye godt kan gjøres for pengene vi tjener? Han ser til og med finanskrisen som en mulighet til å skape dyptpløyende endringer der vi får et finans system som inkluderer alle og som er preget av dypere verdi enn bare profitt. Et eksempel er den gruppen av firmaer som er knyttet til Grameen familien i Bangladesh. Disse firmaene produserer Yoghurt, energi, rent vann, tekstiler, driver øyeklinikker – listen er lang . Felles for dem er at avkastningen reinvesteres i bedriften og samtidig bidrar virksomhetene til å løse sosiale, miljømessige eller helsemessige formål. Også i Norge er mikrofinans et eksempel på en virksomhet med både sosial og økonomisk effekt. Det er behov for mikrofinans også i verdens rikeste land. En ekspansjon av tilbudet må nå til – jeg ønsker meg en stor skog av små firmaer som skaper verdier for seg selv og andre. Her kan sosiale investorer spille en viktig rolle. De kan investere i både god vediskaping og sosial og økonomisk endring for de som trenger det mest i Norge. Noen som tar utfordringen?
Referanser: Lemire, B., Pearson, R., and Campbell, G. (eds.) Women and Credit: Researching the Past, Refiguring the Future. Berg, Oxford, 2002.
